Historier Som Endret Norge

Sommeren 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad. Ved hans side står en femten år gammel gutt – halvbroren Harald Sigurdsson.

Hardt skadet og jaget flukter han fra Norge. Etter 15 år vender han tilbake som en legende. 

Med seg har han en slavisk fyrstinne, et krigerfølge som tilber ham, og et skip lastet til randen med sølv.

Harald Sigurdsson hadde sett Jerusalem og Alexandria, tjent keisere og keiserinner, overlevd revolusjoner og borgerkriger – og sett på nært hold hvordan verdens mest brutale maktmaskineri fungerte. Med denne erfaringen kom han nå hjem som Harald Hardråde som ville endre Norge. 

I denne episoden av Historier som endret Norge har vi besøk av historiker og forfatter Tore Skeie, som er aktuell med boken Hardråde. Vi følger Harald på hans utrolige reise gjennom Gardarikets elveveier og ned til det sofistikerte bysantinske riket, der han i ni år tjenestegjorde som leiesoldatleder for keiseren i Konstantinopel.

Skeie belyser hvordan Harald ble formet av den avanserte sivilisasjonen i øst – et samfunn preget av skriftkultur, komplekst byråkrati og kynisk maktpolitikk. Du får også høre hvorfor de samtidige greske øyenvitneskildringene gir et helt annet bilde av Harald enn de senere kongesagaene, og hvordan Harald brukte skaldekvad som et moderne PR-apparat for å bygge sin egen myte.

Bli med og lær om hvordan en hjemløs tenåring forvandlet seg til en verdensmann på jakt etter makt, klar for å vende hjem og endre Norge for alltid

Dette er del 1 av 3 om Harald Hardråde.

Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok «Hardråde» forteller historien om «den siste vikingkongen» og gir oss et innblikk i hans tid.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når de som skal redde deg, blir dine bødler?

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi for oss en av de mest tragiske og omdiskuterte sakene fra det norske landsvikoppgjøret: Feldmann-saken. Ekteparet Rakel og Jakob Feldmann hadde vært kjærester siden barndommen og skapt seg et velstående liv i Norge, men i oktober 1942 ble de tvunget på en desperat flukt.

De betalte store summer for å bli ført i sikkerhet til Sverige, men reisen endte i et grusomt svik ved Skrikerudtjernet.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyplass-skandalen: Sviket som endret Norge

Mens norske byer ble bombet til ruiner og krigen raste som verst i 1940, hjalp norske myndigheter og næringsliv okkupasjonsmakten med å bygge ut militære flyplasser. Hvorfor ble eliten beskyttet, mens vanlige arbeidere ble ofret i det etterfølgende rettsoppgjøret?

Forfatter Aage Georg Sivertsen har dykket ned i ukjente dokumenter og avslører nå «flyplass-skandalen» – en historie om systematisk samarbeid, dramatiske bombetokt og et rettsoppgjør preget av urettferdighet.

Hør den utrolige historien om hvordan norske ressurser ble brukt mot vårt eget land, og hvorfor sannheten har ligget «under teppet» i tiår.

Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Historier som endret Norge har vi tidligere i år fått hørt noen episoder om Thorbjørn Egner, hans oppvekst og formative år, og om klassikerene Klatremus og dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by og nå sist om Lesebøkene han skrev for norsk skole. 

På den fortsettelsen skal skal du nå få høre dramatikeren Thorbjørn Egner. Det er bare Ibsen av norske forfattere som er satt opp mer på teater. Du får høre hvordan han ble behandlet av miljøet rundt Nasjonalteateret og vi får høre at ikke alle syns det var enkelt å samarbeide med Thorbjørn Egner. 

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få en liten bonus episode. I høst har vi hatt flere episoder om Thorbjørn Egner og hans verk. Denne uken får du nye episoder om Egner, blant annet skal vi høre hvordan det var å jobbe med han. En venn av podkasten, som har arbeidet med Thorbjørn Egner er Hanne Krogh. For en stund siden hadde vi en prat om hvordan hun husker samarbeidet med Enger.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thorbjørn Egners lesebøker var et omfattende leseverk i 16 bind som kom ut mellom 1950 og 1972, og som dekket nesten hele grunnskolen fra småskoletrinnet og opp til ungdomsskolen. Egner regnet selv dette som sitt viktigste arbeid, viktigere enn både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by.

Egner skrev og illustrerte en stor del av stoffet selv, men inkluderte også klassikere fra kulturarven og nyskrevne tekster fra samtidige forfattere.

Lesebøkene skulle både trene leseferdighet og gi et felles «kunnskapslager» i historie, geografi, samfunnsfag, litteratur og kunsthistorie – en klassisk allmenn-dannende leseboktradisjon.

I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. 

Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. 

Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var en mann preget av både krig og troskap – en høvding, kriger og politiker i en tid da Norge ble revet mellom kongsemner og stormenn. Navnet hans dukker stadig opp i sagaene, som en slags mafiaboss. Hvem var egentlig Erling Skakke? Mannen som styrte landet i kulissene, og som sørget for at hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet som Norgeskonge?

I dagens episode skal vi tilbake til 1100-tallets Norge – en tid med borgerkrig, allianser, forræderi og kirkens voksende makt. 

Vi følger Erling til den politiske makten i Norge i det som blir omtalt som «Erling Skakkes Norge». Vi ser nærmere på hvordan en viljesterk vestlending klarte å forme et helt rike – og banet veien for sin egen undergang.

For å fortelle om Erling Skakke har vi invitert Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Han er aktuell med ny sesong av podkasten Strid som kommer etter jul.

Takk også til Øystein Ekroll – arkeolog og forsker ved Nidaros domkirke restaureringsarbeider, som har vært med på forberedende samtaler til denne episoden.

Følg oss på Instagram for bilder og video til episodene.  

Husk å følg og abonner der du hører podkast, så får du beskjed når det kommer nye episoder.

Vi ønsker deg og dine en riktig god jul <3

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Borgerkrigstiden i Norge var en tid preget av konflikt og maktkamp. Men jul var det også på starten av 1200-tallet. Juletiden, var som i dag en tid for fest og samvær, også for en skjør kongemakt – og en krigstrøtt nasjon. Julen 1203 var kongens hoff samlet i Bergen. Kong Håkon Sverresson, Norges konge, hadde samlet sine nærmeste til julefeiring. Men bak de høye murene utspilte det seg et drama: Ble kongen forgiftet og drept av sin egen stemor?

Dette er historien om en julefortelling om maktspill, svik og død.

Hva skjedde egentlig i juleselskapet i Bergen i 1203 da Norges konge døde? Endret juleselskapet Norge?

Med oss for å fortelle om det dramatiske juleselskapet er Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby.

Ole-Albert er historiker og podkast-host i Nasjonalbibliotekets podkast «Strid», hvor han sammen med Aslak Sira Myhre tar oss gjennom borgerkrigstidens dramatiske vendinger. Sesong 2 er gjennomført – også kommer det ny sesong på nyåret.

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Musikk: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er del 2 av 2. Anbefaler at du hører del 1 før du hører denne episoden.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn – Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken «Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte.»

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn – Jens Müller og Per Bergsland.

Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. 

For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken «Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte.»

Dette er del 1 av 2.

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. 

Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.

En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!

Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte «Kristian Tyran», har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.

Men – historien skal ta en dramatisk vending.

For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken «Et kongerike foran undergangen – erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant». En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år siden var Norge et katolsk rike, holdt sammen av en død konge i en kiste i Nidaros. Kraften og lovene til Norges evige konge, Olav den Hellige var et skjold som beskyttet nasjonen mot unionskongenes autoritære jakt på større personlig kongemakt.

Kongen i Danmark styrte Norge mot undergangen ved å hule ut norsk selvstyre. Rundt i landet begikk kongens skattefuter overgrep i bondesamfunnets stuer og åkre, og ved Akershus festning sto hodet til opprørere på stake utenfor murene til skrekk og advarsel. 

Da Sverige nok en gang hadde revet seg løs fra unionen, strammet danskekongen til mot oppviglere i Norge. Han ville knuse den norske motstanden og styre landet hardere. Kong Hans sin sønn Kristian ankom Norge og begikk umiddelbart et statskupp! Han samlet mektige menn og erklærte at han fra nå av ville styre Norge etter sitt eget hode, uten å følge inngåtte avtaler.

Den største trusselen mot kongen var han som allerede hadde vært død i 500 år. Kampen om Norges sjel falt da på den mektigste mannen i landet. Han som regjerte over arven til Olav den Hellige og den enorme rikdommen som fulgte.

Hør om de brutale overgrepene, det voldsomme maktspillet og den siste sammensvergelsen som ledet til undergangen for det katolske kongeriket Norge.

Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien og tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Ringvej har skrevet boken «Et kongerike foran undergangen – erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant». En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.

Dette er første del av vår prat med Mona Ringvej. Del to kommer i neste episode. Følg og abonér så før du beskjed når det kommer nye episoder.

Programleder er Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er tradisjon å spise julegrøt i jula. Og oftere også før jul. Kanskje på et julemarked, ved familiesammenkomster og skoleavslutninger. Det er en del av vår tradisjon.  

Vi spiser for å bekrefte verdien av tradisjonene, og for å kjenne smaken av «gamle dager».

Mens den generelle grøten har vært en av grunnpilarene i norsk kost i mange tusen år, har risengrynsgrøten en helt annen historie. Faktisk er risengrynsgrøt det motsatte av grøt. Hør om matretten som vi kan spore tilbake til Kong Christian den 3. og julaften i 1541.

Kokk og forfatter av boka «Vår norske mathistorie», Andreas Viestad forteller om grøten som han kaller «anti-grøt».

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynou

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden dykker ned i historien til juleribba, Norges desidert mest populære julemat. Til tross for at mellom 55 og 60 prosent av oss velger ribbe på julaften er ribbas historie som det sentrale festmåltidet overraskende uklar.

Vi elsker å tenke på ribba som den eldgamle julematen som alltid har vært her. Men vår gjest, forfatter og kokk Andreas Viestad, mener tradisjonen med at alle i landet spiser det samme på julaften, er et relativt nytt fenomen. Han skriver også at ribba i «gamle dager» ikke var festmat for finfolket, men egentlig var en gave til husmennene opp mot jul. Hvorfor har ribba gått fra å være husmannskost til å styre julefreden i de tusen hjem?

Andreas Viestad har skrevet boka «Vår norske mathistorie» og forteller om noen av sine funn i Historier som endret Norge denne uken.

Finn oss på Instagram – følg @historiersomendretnorge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles mathistorie handler om nød og overflod, og om matretter som oppsto på bygda og blant byborgerskapet. Men det finnes én mattradisjon som strekker seg langt tilbake i tid – helt til perioden da isen trakk seg tilbake og de første jeger-sankerne begynte å bosette seg her for rundt 12 000 år siden. 

Rakfisk er den fremste kandidaten til tittelen som Norges eldste mat. Dette er fortsettelsen av en eldgammel konserveringsteknologi som stammer fra en tid lenge før landbruket. Arkeologiske funn har datert denne fermenteringsmetoden for fisk hele 9200 år tilbake i tid. Dette er 5000 år før helleristningene i Alta ble laget, og det er eldre enn de første eksemplene på både vinproduksjon og melkefermentering i Midtøsten.

I denne episoden skal kokk og forfatter av «Vår norske mathistorie» fortelle om denne unike tradisjonen som forbinder oss direkte med de aller første menneskene som levde i dette værbitte og furede landet langt nord.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Simon Lynou.

Klipper: Aksel Absalom Ravndal-Rød.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å fortelle om spion-sakene som rystet Norge er Ingeborg Rygh Hjorthen.

Hun har skrevet boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik og konsekvensene av hennes 30 år lange arbeid for KGB.

Denne episoden tar for seg Ingeborg Rygh Hjorthens unike tilgang til hittil utilgjengelig arkivmateriale – Gunvor Galtung Haaviks personlige brev fra fengselet, PSTs etterforskningsdokumenter, og Mitrokhin-arkivets detaljer – og hvordan dette endrer bildet av Gunvor Galtung Haaviks liv som agent Greta.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Gunvor Galtung Haavik er Norges største spionsak. Kvinnen som i nesten 30 år levde et dobbeltliv som UD-ansatt og KGB-agent under kodenavnet Greta, er en spektakulær fortelling fra Norge under den kalde krigen. Saken utløste også en norsk rettsskandale.

I 1965 ble Ingeborg Lygren, en betrodd medarbeider i norsk etterretningstjeneste, arrestert og anklaget for å være KGB-agenten Ajax. 

Hun var Haaviks etterfølger som sekretær ved ambassaden i Moskva, og da spionsaken sprakk var det en misforståelse som førte til at Lygren ble pågrepet, utsatt for intense avhør og en brutal mediekampanje.  

Pågripelsen av Lygren var preget av hemmelighold og en bitter rivalisering i norsk etterretning. Det kan vi lese om i  boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik, men og den mindre kjente fortellingen om Ingeborg Lygren. 

Forfatter av boken, Ingeborg Rygh Hjorthen gjester Historier som endret Norge denne uken.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker det gripende livet til Gunvor Hofmo, en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, og hennes dype savn etter Ruth Maier, hennes store kjærlighet. Har du ikke hørt del 1 av vår prat med forfatter Hilde Hagerup, så anbefaler vi å høre den først.

Når Ruth Maier blir arrestert og deportert til Auschwitz, rammer det Gunvor Hofmo som et uutslettelig sår. Tapet forandrer hele hennes livsbane og påvirker poesien hun begynner å skrive, der krigens grusomheter, kjærlighet og sorg preger hvert dikt. Gunvor tilbringer tiår i kamp med psykisk sykdom. Hvordan blir Gunvor Hofmo er en av etterkrigstidens fremste diktere?

Hilde Hagerup er med oss denne uka. Hun har skrevet boka «Du eneste». En roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. 

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Simon Lynou

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken får du den dramatiske og dypt personlige historien om Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier.

I en tid preget av krig, okkupasjon og anti-semittisme, møtes Gunvor og Ruth. Gunvor Hofmo kommer fra et radikalt arbeiderklassehjem i Oslo, mens Ruth Maier, er en jødisk flyktning fra Wien på flukt fra det nazistiske regimet. 

Vennskapet mellom de to jentene vokser frem i skjæringspunktet mellom lengsler, politisk uro og voksende fare. Hvordan er det å være ungdom – når livet står på spill?

Hør om Ruths flykt, møte med Gunvor og hvordan de møtte Quisling på Lillehammer.

Hilde Hagerup forteller om den tragiske kjærlighetshistorien mellom to unge jenter. Hagerup har skrevet romanen «Du eneste» som forteller historien til Gunvor og Ruth.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynou.

Podkasten er produsert av Screen Story.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan vikingene snublet seg til Amerika og hvordan den viltre og eventyrlystne Jærslekta forvaltet dette nye landet.

Oppdagelsen av Amerika rundt år 1000 var slettes ingen planlagt triumf. Historien er full av uhell, dårlige avgjørelser og ren flaks. Hvis du trodde det var Leiv Eiriksson som sto for bragden, har du rett, men han fikk den kun på grunn av en serie heldige (og uheldige) tilfeldigheter.

I dag skal vi høre om de nordmennene som oppdaget Amerika rundt år 1000. Hovedpersonen er Leiv Eiriksson, men han har en rekke tilfeldigheter og uheldige familiemedlemmer i hælene. Hør om faren Eirik Raude var en kranglefant, utvist fra Jæren og Norge, og så fra Island for drap, og som til slutt fant Grønland. Han brukte et smart PR-triks for å få folk til å bosette seg der. Leiv som kjøpte et skip av «Pingle-Bjarne», som så Amerika først, men var for forsiktig til å gå i land. Høvdingen Eirik Raude ville være med på ferden, men snublet og skadet seg. Familiesagaen forteller også om en forderva hval, dårlig mage, indianere og en og annen massakre.

Hør om etterkommerne av dem kranglete jærbuen Eirik Raude som seilte vestover til Vinland og kapret den historiske æren.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi dykke ned i historien om en kar fra Sunnmøre. En fyr som var så svær at ingen hest kunne bære ham – Gange-Rolf. 

I Vikingtiden handlet ofte om å reise ut og plyndre i utlandet, men Rolf gjorde noe skikkelig dumt: Han bestemte seg for å herje i Norge. 

I denne episoden ser vi hvordan et mislykket vikingtokt og dårlig impulskontroll faktisk skapte et av Europas viktigste dynastier.

Fra fredløs viking til Normandies første hertug – historien om Gange Rolf. Reisen hans tok ham til Frankrike, hvor han i 911 inngikk fred med kong Karl den Enfaldige og ble utropt til Normandies første hertug under navnet Rollo – som vi kjenner som Gange Rolf. Hans etterkommere kom til å sette dype spor i europeisk historie, blant annet gjennom Vilhelm Erobreren.

Med oss for å fortelle om vikinghøvdingen som grunnla Normandie er Are Sende Osen. Mannen bak podkastseriene Kongerekka og Bibelen. Han er aktuell med boka

«Vikingtiden fra Ahh til Åhh». En bok som beskriver tilfeldighetene som fører til historiske hendelser som har endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeniøren som temmet vannfallene og loset Norge gjennom krigen.

I 1908 står Gunnar Knudsen på terskelen til sin første periode som statsminister. Han er en erfaren, ukarismatisk, men løsmunnet politiker som allerede har vært med på å «tømme ydmygelsens beger til bunds». Gunnar Knudsen ble beskrevet som trygg og standhaftig, en som ikke lot seg «blåse over ende». I ettertid blir han stående som et «ubetinget stykke norsk historie». Han var gründeren fra Grenland som ble en av Norges mest betydningsfulle nasjonsbyggere og en av landets lengst sittende statsministre. 

I denne episoden skal vi høre hvordan han ble statsminister etter unionsoppløsningen og hvorfor han og Venstre fikk rent flertall på stortinget. Vi skal høre hvordan han håndterte 1.verdenskrig, kranglingen med kong Haakon og hvordan et pikant rykte kan ha påvirket hans syn på Barnelovene hans regjering fikk gjennom.

Gjest er Per E. Hem. Han har skrevet den nye biografien «Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Knudsen var en av Norges betydeligste nasjonsbyggere og en av de statsministrene som har sittet lengst, med to perioder fra 1908 til 1920. Han la grunnlaget for den moderne velferdsstaten gjennom sosiallovgivningen, var hovedarkitekten bak konsesjonslovgivningen for vannfall, og en sentral aktør i reguleringen av arbeidslivet. Som en handlingens mann, ingeniør og teknologisk pionér loset han landet gjennom den krevende første verdenskrig med en fatalistisk ro, noe som bidro til at han fikk karakter av en landsfaderlig skikkelse

Hvordan ble skipsrederens sønn fra Grenland en av Norges mest innflytelsesrike og radikale politikere?

Gunnar Knudsen var en teknologisk pionér som drømte om fremtiden: Allerede i 1869 holdt han foredrag om det elektriske lyset, og han tok initiativ til Skandinavias første elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i 1885. Han etablerte også regionens første telefonlinje.

Han brøt med den konservative embetsmannsklassen og ble en selvstendig meningsytrer og en sentral skikkelse i Venstre. Denne perioden viser hans intense arbeid for å modernisere samfunnet, inkludert tidlig engasjement i arbeiderkommisjonen og hans utrettelige innsats for å sikre at staten fikk nasjonalt eierskap til landets felles naturressurser som vannfall.

I denne episoden om Gunnar Knudsen hører vi om hans rolle som statsråd i skjebneåret 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Og hva som skjer i årene før han blir statsminister i Norge.

I studio har vi forfatter Per Eivind Hem, som har skrevet den nye biografien Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!.

Programleder: Christian Gilsvik

Podaksten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.

Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.

Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse.

Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen?

Programleder Christian Gilsvik.

Lyd: Soundly

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?

Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.

Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.

I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av «drifter, laster, intriger og misunnelse», med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til «dobbeltmoralen som lå i tida».

Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?

Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift.

Programleder Christian Gilsvik.

Musikk: Upright Music

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.

Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar» og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.

For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.

Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?

Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt – i en av de viktigste periodene i Norges historie.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte «gallionsfiguren» for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.

Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige «Kron-Kalle» landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til «hygge med piker, vin og sang i Ullensvang». Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte «tale med splittet tunge».

Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar («Lill-Drotten»), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en «biologisk blindvei» for dynastiet.

Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.

Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? 

Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken «Eneboeren: Historien om Ture Sølver». 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten Historier som endret Norge hender det at vi er innom liv som kanskje ikke har stått i historiebøkene, men som likevel bærer på innsikt om norske verdier, samfunnsutvikling og mangfold. Denne uken har vi med oss en mester i å grave frem nettopp slike historier, forfatter og forteller, Thor Gotaas. Han forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. En av de er Ture Sølver. Han levde mutters alene i en koie på Totenåsen i rundt 50 år, uten jålerier som strøm og innlagt vann. Hva skjedde når storsamfunnet ville ha Sture på sykehjem og han plutselig måtte begynne å forholde seg til folk, spisetider, toalett og paprika. 

Hør om de norske eremittene dennne uka i Historier som endret Norge. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Søk opp Historier som endret Norge på Instagram. Der legger vi ut bilder og video som er relevant for episodene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi høre om en av norsk idretts største historier – historien om hesten som tok Europa med storm, slo svenskene og tente en nasjonal lidenskap for travsporten. Vi snakker om hesten Rex Rodney. 

Rex Rodneys historie beskrives som et folkeeventyr, og han var utvilsomt selve symbolet på travsportens gullalder. Sammen med kusk Kjell Håkonsen skapte han uforglemmelige øyeblikk. Men hvordan ble Rex Rodney Norges største kjendis på fire ben? 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt og Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap er gjester.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Travsporten har engasjert i generasjoner, samlet tusener på banene, vært gjenstand for eventyrlige triumfer. Travsporten har også båret et til tider dårlig rykte.

I år markerer Det Norske Travselskap 150 år med organisert travsport i Norge i år.

Travsporten er anerkjent som Norges eldste organiserte sportsgren. Den første organiserte travkjøringen med løpsinnbydelse og nedtegnede resultater fant sted på sjøisen i Bjørvika allerede i 1832.

For å hjelpe oss med å fortelle om hvordan travsporten ble til har vi snakket med to tydelige stemmer i norsk travsport: 

Truls Gravdal Pedersen, som er redaktør i Trav og Galopp-Nytt.

Svein Morten Buer, generalsekretær i Det Norske Travselskap.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. 

I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.

Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i «Flagghaugfyrsten»s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.

Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.

Perioden innledes med keiser Tiberius’ flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene.

Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.

Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.

Hvem var egentlig ‘barbarene fra nord’, og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Simon Lynau

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.