Historier Som Endret Norge

En mørk novemberkveld i 1942 ulte flyalarmen over et okkupert Oslo. I baksetet på en legebil lå små barn gjemt under en presenning. Da bilen nærmet seg politisperringen ved Majorstukrysset, nølte ikke den kvinnelige legen bak rattet: Hun tutet, pekte på legeskiltet i vinduet, ga full gass og raste tvers gjennom kontrollen.

Den natten reddet Nic Waal 13 jødiske barn fra å bli deportert til utryddelsesleirene i Tyskland. Men den livsfarlige redningsaksjonen var bare én av mange kamper i et helt ekstraordinært liv.

Nic Waal var Norges første godkjente psykoanalytiker, en radikal kulturbohem og en kompromissløs samfunnsopprører. I en tid da streng disiplin, ris, ørefiker og skam var normen i norske hjem og skoler, var hun blant de aller første som slo alarm. Hun mente autoritær oppdragelse påførte barn dype sjelelige sår, og kjempet utrettelig for at barn måtte få vokse i frihet, trygghet og uten skamforbelagte tabuer rundt sin egen kropp.

Da hun etter krigen ble forbigått til overlegestillingen ved Rikshospitalet, lot hun seg ikke knekke. I stedet skapte hun Dr. Nic Waals Institutt fra bunnen av og la selve fundamentet for norsk barnepsykiatri.

I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å fortelle den dramatiske historien om psykoanalytikeren, motstandskvinnen og barnas ubestridte beskytter.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt under en krevende tvillingfødsel på Betanien fødeavdeling i Oslo i 1939, benyttet fødselslege Tove Mohr ventetiden mellom riene til å skrive hastige brev om sin store kampsak. Rundt henne hørtes spedbarnsskrik og fødselsskrik, men blikket hennes var rettet mot samfunnsnøden utenfor sykehusveggene.

Som datter av kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller vokste Tove Mohr opp på Thorsø herregård midt i hete politiske og kulturelle debatter. Da hun senere åpnet sin egen legepraksis og overtok ansvaret for fødeavdelingen på Betanien, møtte hun tusenvis av utslitte arbeidermødre fra Oslos østkant. Kvinnene var fanget i endeløse graviditeter, livsfarlige illegale aborter og helsemessig nød forårsaket av utbredt alkoholmisbruk i hjemmene.

For sine faglige og radikale synspunkter sto Tove Mohr i tiår med voldsomme offentlige stormer. Hun ble hengt ut i store avisannonser av høyreradikale hetsere som Anders Lange, angrepet av mannlige overleger og møtt med grove anklager om å ville «drepe nyfødte». Men motstanden stanset henne ikke. Ved siden av legegjerningen og oppdraget i straffelovkomiteen ledet hun Oslo Edruelighetsnemnd, og i en alder av 64 år dro hun i gang mønsterprosjektet med celleprøver i Østfold for å forebygge livmorhalskreft.

I 1978, som 87-åring, kunne en stolt Tove Mohr følge med fra Stortingsgalleriet da selvbestemt abort endelig ble vedtatt med én stemmes overvekt.

I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å høre den dramatiske fortellingen om fødselslegen som utfordret makteliten og endret norske kvinners levekår og reproduktive rettigheter.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Ukjent/Oslo museum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da freden kom i mai 1945, ble motstandsfolk og krigsfanger feiret som helter. Men krigsseilerne som hadde risikert alt, ble møtt med mistro, byråkrati og stengte dører. Mange kom hjem med ødelagte nerver og dype traumer, bare for å bli møtt på arbeidskontoret med beskjeden: «Du er jo sjømann. Dra til sjøs!».

Da ektemannen Leif slet med mareritt og staten nektet å gi sjøfolkene pengene fra Nortraship-fondet, tok husmoren Else Heimstad saken i egne hender. Hun tok sveisekurs for å finansiere jakten på glemte krigsseilere, fikk med seg rikskjendiser som Erik Bye og Per Hansson, endret lover og reiste Norges første boligfellesskap for skadeskutte sjøfolk – Konvoibyen i Risør.

Bli med når forfatter Asbjørn Bakke forteller den rystende historien om kampen for oppreisning og rettferdighet.

Dette er andre del i vår fortelling om Else Heimstad, fortalt av Asbjørn Bakke.

Programleder: Christian Gilsvik

Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble over 30 000 norske sjøfolk kastet rett inn i historiens mest brutale maritime slag på Atlanterhavet. Uten uniformer eller militær utdannelse fraktet de flybensin, ammunisjon og mat gjennom et helvete av tysk ubåtkrig, eksplosjoner og iskaldt hav.

Hjemme i marinestatsbyen Horten satt 15 år gamle Else Andersen og ventet uten å vite om forloveden Leif levde eller brant i havet.

Bli med forfatter Asbjørn Bakke inn i den dramatiske opptakten til Norges største krigsinnsats. Hør hvordan Nortraship ble verdens største rederi og om skrekkscenene ute i konvoiene. Gjennom fortelling om Else og Leif Heimstad får vi høre historien om motet, tapene og kjærligheten som overlevde krigens mørkeste timer.

Dette er del 1 om Else Heimstad. Asbjørn Bakke har skrevet boken "Krigsseilernes redningskvinne – en biografi om Else Heimstad".

Else Heimstad var en usedvanlig varm, mangesidig og sterk kvinne. Hun brukte hele livet på å hjelpe krigsseilere som var i ferd med å bukke under på grunn av manglende oppfølging etter krigen. Hennes oppofrende innsats var helt avgjørende for at de omsider fikk krigspensjon og en unnskyldning fra norske myndigheter.

Else var gift med krigsseileren Leif som selv var tungt traumatisert. Sammen reiste de rundt og fant skakkjørte mennesker myndighetene hadde ignorert. De lot dem bo i huset sitt i Horten og fikk bygget 28 boliger for havarerte krigsseilere i Risør. Else skulle jobbe der i ett år, men var bestyrer til hun døde 95 år gammel. Tunge skjebner og utagerende oppførsel preget hverdagen, men Else ble som en mor for hundrevis av krigsseilere. Takket være Else fikk de verdigheten tilbake.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Anton Bjarnesson Styve.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Aschehoug. Fra bokomslag til «Krigsseilernes redningskvinne – en biografi om Else Heimstad»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vinteren 1939 blir den kaldeste i manns minne. Da Sovjetunionen angriper Finland, eksploderer krigen på Norges dørstokk. Norske soldater sendes til Finnmark og Troms for å vokte grensen under ekstrem kulde og elendige forhold, mens det i kulissene i Berlin og London foregår et kynisk politisk sjakkspill. Vidkun Quisling møter Hitler i hemmelighet, og et blodig sammenstøt i Jøssingfjorden setter tyskernes invasjonsplaner i høygir.

I ukens andre episode med historiker Erik Thomassen fortsetter vi der vi slapp i forrige episode. Thomassen tar oss med helt inn i de dramatiske aprildagene i 1940. Hvordan kunne det ha seg at konkrete advarsler om tyske troppeskip ble oversett? Og hvorfor endte mobiliseringsordren natt til 9. april opp som en delvis mobilisering sendt ut per post? Avslutningsvis ser vi på lærdommene fra 1940.

I denne episoden får du høre om Vinterkrigen og den frosne beredskapen: Nygaardsvolds helomvending og soldatenes brutale hverdag i nord. Quislings møter i Berlin og bordingen av fangeskipet «Altmark». Og vi hører om etterretningssvikten og den katastrofale misforståelsen rundt mobiliseringsordren 9. april 1940.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren 1939 ruller tyskernes panservogner inn i Praha. Hjemme i Norge rydder sivilbefolkningen loftene sine for titusenvis av lass med skrot for å verne seg mot brannbomber. Det råder en fredelig dugnadsånd i landet, samtidig som det militære forsvaret holdes på sultegensen med et budsjett på knappe 0,9 prosent av BNP.

Hvorfor nektet statsminister Nygaardsvold å bruke en eneste krone mer på forsvar, selv da advarslene om et uvarslet lynangrep begynte å tordne?

I denne første episoden har vi besøk av historiker og forfatter Erik Thomassen, aktuell med boken Før invasjonen. Vi hører om det skjebnesvangre året før katastrofen og det dype spenningsforholdet mellom politikernes tro på nøytralitet og folkerett, og de fagmilitæres desperate rop om hjelp.

Denne episoden er første av to deler der Erik Thomassen forteller om året før 9.april 1945. Denne episoden tar for seg perioden fra mars til ca september 1939. Før invasjonen av Finland 30.november 1939.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Kaptein Øyvind Øi. WikiCommons.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus «Wolf» Larsen – fra taterbarn til norsk boksehelt i New York

Denne episoden ble først publisert 22.mai 2023. 

Han ble født inn i en taterslekt i 1901, mistet faren i et knivdrap som treåring og vokste opp bortsatt hos fremmede gårdbrukere. Men den unge Magnus Larsen hadde krefter «som vedkubber» og et temperament som skulle bære ham helt til boksering i New York.

I denne episoden av Historier som endret Norge møter Christian Gilsvik Thor Gotaas, forfatteren bak boken «Magnus «Wolf» Larsen – sjømann og bokser», for å nøste opp livshistorien til en av de mest fargerike norsk-amerikanske skikkelsene fra mellomkrigstiden. Vi hører om flukten til sjøs som fjortenåring, hvordan han slo ned en profesjonell bokser i Rotterdam nesten ved en tilfeldighet, og veien videre til Brooklyns beryktede bokseklubber – der han ble kjent som en fryktløs «crowd pleaser» og møtte selveste Gene Tunney i ringen.

Vi får høre at suksessen hadde en pris. Alkohol, kvinner, mafiakontakter og et hardt liv i storbyen tok gradvis knekken på ham. Vi følger Larsen ned i hjemløshet i slummen Ørkenen Sur, korte lyspunkter som vaktmester på misjonshjemmet Bethesda, og den brutale overfallet fra mafiaen som til slutt ble hans bane – bare 30 år gammel.

En historie om drømmer, utvandring, boksesport og en norsk skjebne som fortjener å bli husket.

Programleder Christian Gilsvik.

Har du innspill eller gjesteforslag? Send Christian en melding på Instagram, søk opp Historier som endret Norge.

Følg og abonner så får du beskjed når det kommer nye episoder. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges glemte huleboere: Fra fredløse røvere til eksentriske genier

Trodde du huleboere tilhørte steinalderen? Tro om igjen. Helt opp til vår egen tid har nordmenn søkt tilflukt under granittblokker, i mørke bergsprekker og i selvgravde jordhull.

I denne episoden tar forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas oss med på en utrolig og overraskende rørende reise gjennom 400 år med norske utbrytere, eneboere og samfunnsutstøtte. En del av norgeshistorien fylt med desperasjon, rå overlevelsesevne og en kompromissløs tørst etter frihet.

I denne episoden får du høre om de lovløse og utbryterkongene. Om de fredløse som gjemte seg for øvrigheten i fjellet. Fritenkerne og originaler som Børre Feier, som bygde en «jordvilla» og anla en hengende Edens hage med eksotisk tobakk i en stupbratt fjellskrent på Toten, og Lesar-Jens, den lærde vagabond i tjæredress som satte biskopen på plass.

Vi får høre om dramatisk del av vår krigshistorie og urbane originaler. Hør om de 35 menneskene som klamret seg fast i iskalde Kvithellhula under tvangsevakueringen i Finnmark, og astrofysikeren «Blinderntrollet» som bodde i et hull i bakken ved Blindern T-banestasjon helt frem til 2006.

Hvorfor velger noen å heve seg over samfunnets lover og leve under tonn med hard stein? Og hva kan disse menneskene lære oss om det å stå helt på siden av fellesskapet?

Episoden byr på Thor Gotaas’ utømmelige fortellerglede og skarpe blikk for historiens mest fargerike skikkelser.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Desember 1944: Milorg på Hedemarken ligger i ruiner. Lederen er skutt på åpen gate, og de gjenværende mennene i ledelsen flykter over grensen. Tilbake står 23 år gamle Eva Jørgensen. Hun nekter å rømme. I stedet tar hun en ladd fransk pistol i klesskapet og bestemmer seg for å gjenreise motstandskampen.

I andre og siste del av vår prat om Eva Jørgensen, senere Kløvstad, fortsetter vi samtalen med forfatter Hege Duckert. Hun tar oss med på innsiden av det nervepirrende og utmattende katt-og-mus-spillet mot Gestapo vinteren 1945.

Du får høre om det hemmelige partnerskapet med den traumatiserte Oslo-agenten «Jan», de iskalde nettene med skytetrening i mørke jordkjellere, og de nervepirrende sekundene da tyske soldater omringet kontoret hennes med maskingevær.

Vi skal også oppleve den enorme triumfen 9. mai 1945, da Eva bar revolver i beltet og marsjerte i spissen for de 1200 motstandsmennene hun hadde ledet inn på et jublende Stortorget på Hamar. Hege Duckert forteller også om det bitre og uforståelige sviket som møtte henne så fort freden var et faktum. Hvorfor ble landets kanskje mest handlekraftige kvinne nektet å marsjere sammen med soldatene sine under den store seiersparaden foran kongen i Oslo? Og hvorfor skulle det ta over førti år før hun i det hele tatt ble takket?

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Carl Normann. Anno Domkirkeodden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1997 ringer en eldre dame til Hamar politikammer med en uvanlig beskjed: Hun har et spisestuebord dekket av maskingevær, håndgranater og ammunisjon hun gjerne vil bli kvitt. Damen i telefonen var Eva Kløvstad. Under andre verdenskrig bar hun et hemmelig mannsnavn: «Jakob».

Hvordan endte en spinkel, teaterinteressert ung jente fra Hamar opp som den hemmelige øverstkommanderende for over tusen væpnede motstandsmenn på Hedemarken?

I denne første episoden om Eva Kløvstad, eller Eva Jørgensen som hun het under krigen, møter vi journalist og forfatter Hege Duckert, som gjennom sin kritikerroste bok Kodenavn Jakob har hentet en av norgeshistoriens mest spektakulære krigshistorier ut av skyggen. Vi spoler tilbake til okkupasjonsårene på Hamar. Du får høre om ungjenta Eva som nektet å bøye nakken da Hirden stormet klasserommet hennes, og hvordan hun utnyttet en tilsynelatende uskyldig sekretærjobb til å drive livsfarlig sabotasje rett under nesa på tyskerne.

Dette er historien om den spede starten på en av krigens mest unike motstandsbragder – og det dramatiske øyeblikket i desember 1944 da Gestapo slo til, nettet rundt Milorg kollapset, og 23 år gamle Eva plutselig sto helt alene igjen i mørket.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto coverbilde: Carl Normann. Anno Domkirkeodden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Håvamål, som betyr «Den høyes tale», er et norrønt gudedikt bevart i det islandske manuskriptet Kongeboken (Codex Regius) fra rundt 1270, og framstilles som guden Odins egne råd og fortellinger fremført i hans storslåtte hall, Valhall. Diktet er en innholdsrik blanding av Odins beretninger om egne bragder og praktisk livsvisdom om alt fra måtehold med drikke og lojalitet mot venner, til forholdet mellom mann og kvinne og omsorg for de fattige

Håvamål framstilles ofte som en samling mystiske visdomsord fra norrøn mytologi. Men bak de poetiske strofene skjuler det seg noe langt mer praktisk: en helt konkret «overlevelsesguide» for en brutal og lovløs hverdag.

I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi professor ved Universitet i Oslo Jon Vidar Sigurdsson for å snakke om hans funn som han presenterer i sin ferske bok, «Håvamål – en nøkkel til vikingtiden». Vi undersøker hvordan Håvamål i realiteten fungerte som vikingtidens sosiale og politiske spilleregler. I et samfunn helt uten politi, rettsvesen eller statlig sikkerhetsnett, var dine personlige relasjoner og din sosiale intelligens det eneste som sto mellom deg og døden.

Jon Vidar tar oss med inn i vikingenes langhus og mentale univers. Vi hører hvordan det strategiske maktspillet og de mer sårbare, menneskelige sidene ved vikinglivet.

I denne episoden får du høre om:

• Langhusets høyspente maktspill: Hvordan en gjest ble plassert på benkene, og hvorfor en gave aldri var en nøytral handling, men en forpliktende kontrakt.
• Vennskap som fredsmegling: Slik kunne personlige allianser og overlappende lojalitetsbånd avverge blodige slag og kriger.
• Kvinnene som bygde vikingtiden: Hvorfor samfunnet og de store toktene overhodet ikke hadde vært mulige uten husfruenes og enkenes enorme innsats på gårdene.
• Sykdom og helbredelse: Hvordan vikingene skilte mellom fysiske skader (sår) og indre lidelser (sott), og Odins egne folkelig-medisinske råd fra strofe 137.
• Inkludering og den nådeløse alderdommen: Vikingenes overraskende pragmatiske og inkluderende syn på funksjonshemming, stilt i kontrast til den tragiske skjebnen som ventet eldre høvdinger når de ikke lenger var arbeidsføre.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau. 

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne samtalen er spillt inn før Kong Haralds bortgang 28.august 2026. Samtalen med historiker og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen ble først publisert i Historier som endret Norge februar 2026.

—

Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. 

Kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. 

Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. 

I denne episoden får vi også høre om da prins Harald ble konge av Norge.

Da klokkene ringte over Oslo etter Kong Olavs død, ble et hav av blomster og lys utenfor slottet symbolet på en nasjon i sorg. I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? 

Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen forteller om Kong Harald i denne episoden, som er satt sammen av tre tidligere publiserte episoder. Opptaket er gjort i forbindelse med kongens 89-årsdag og ble tatt opp i etter lanseringen av Ole-Jørgen Schulsrud-Hansens bok «Tronarvingen», som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Husk å følg og abonner, så får du beskjed når det kommer nye episoder Historier som endret Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Duellen i Gleidingen – Gåten om Tordenskjolds død og ettermæle

En hustrig og tåkete novembermorgen i 1720 ender livet til Norges mest feirede sjøhelt på en vinterbrun slette i Tyskland. Viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold blir bare 30 år gammel, gjennoboret av en svensk kårde. Men hva skjedde egentlig i kulissene før det fatale støtet falt? Og hvorfor risikerte Nordens største krigsstrateg livet i en ulovlig duell over en krangel om en falsk, syvhodet slange?

Sammen med Alexander Wisting nøster vi opp i de mørke mysteriene, komplott-teoriene og det bitre maktspillet som ledet opp til tragedien i Gleidingen.

Hvordan ble en voldelig, kompleks og levende barokkriger forvandlet til en uskyldig, endimensjonal glansbildefigur på en fyrstikkeske?

Hør om Tordenskjolds siste dager og det mørklagte ettermælet som fulgte.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne en hissig og rebelsk gutt fra Trondheim ende opp som Nordens største sjøkrigslegende?

Som 13-åring rømmer Peter Wessel hjemmefra som blindpassasjer i kongens spor, uten et øre på lommen, men med mot og familiens gode navn og rykte.

Før han i det hele tatt fyller 18, har han overlevd herjende orkaner og dødelige tropesykdommer som dekksgutt på et beryktet, dansk slaveskip i den brutale transatlantiske trekantfarten.

I denne episoden tar forfatter Alexander Wisting oss med på en rå og spennende reise gjennom Peter Wessels stormfulle ungdomsår. Wisting har skrevet Tordenskjold-biografien Duellanten.

Wisting forteller den utrolige historien om en dristig og ekstremt ambisiøs oppkomling som nektet å følge marinens regler, sjarmerte kongen og provoserte sine overordnede til vanvidd – alt for å kjempe seg til topps. Dette er historien om hvordan en trassig trøndergutt ble til hele Danmarks-Norges Tordenskjold.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Simon Lynau.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utover i krigsårene ble det stadig vanskeligere for norske myndigheter å opprettholde et skinn av nøytralitet. Nøytrale Norge mistet til slutt halve handelsflåten sin; 889 skip forliste, og 2123 norske sjømenn omkom i dypet. For å unngå at befolkningen skulle fryse og sulte ble myndighetene tvunget til å bøye av for harde allierte krav. 

Dette er andre del av vår samtale om Norge og første verdenskrig. I forrige episode fulgte vi Norge som en presset småstat mellom stormaktene, med en handelsflåte som betalte en høy pris for vår nøytralitet. Nå skal vi se på hvordan krigen satte spor i norsk politikk, forsvar og samfunn – og hvordan erfaringene fra 1914–1918 formet veien inn i mellomkrigstiden og mot 1940. 

Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. – Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge. 

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I februar 1914 sto statsminister Gunnar Knudsen på Stortingets talerstol og erklærte at den internasjonale himmelen var skyfri. 

Kun seks måneder senere raste Europa ut i en krig ingen hadde sett maken til. 

For Norge, som i 1914 bare hadde ni års fartstid som en selvstendig nasjon, ble utbruddet en rystende oppvåkning. Regjeringen ønsket egentlig ikke å ha noen utenrikspolitikk i det hele tatt, men krigen tvang seg raskt innpå oss. Samtidig åpnet konflikten for en ellevill og moralsk utfordrende økonomisk oppgang. Mens nyrike spekulanter i hvite og gule gamasjer drakk sjampanje under den beryktede «jobbetiden», risikerte norske sjøfolk livet på havet. 

I denne episoden hører vi hvordan det fredelige og nøytrale Norge ble snudd fullstendig på hodet – helt frem til krigen bokstavelig talt falt ned fra skyene da et tysk luftskip havarerte i Hafrsfjord.

Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. – Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge. 

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun var datter av regjeringsadvokaten og vokste opp i en dannelseskultur bak Slottet, men endte opp som en internasjonal stjerne som tjente dobbelt så mye som en minister.

I denne episoden av Historier som endret Norge forteller vi den utrolige historien om Bokken Lasson (1871–1970). Hun var kvinnen som brakte den kontinentale kabareten til Kristiania og skapte en av våre viktigste kulturinstitusjoner, Chat Noir. Mens storesøsteren Oda Krohg malte bohemlivet, sang Bokken det ut til verden med sin lutt.

Karoline med kallenavnet Bokken, som oppsto ved en misforståelse i barndommen og ble hengende ved henne hele livet, startet sin karriere som solsikke.

Hør hvordan hun debuterte i et solsikkekostyme i Tivolihaven i 1890 og endte opp som feiret artist på de største scenene i Berlin og London.

Vi ser også nærmere på det dramatiske forholdet til «dikterkongen» Holger Drachmann, der Bokken var hans trofaste «pasje» helt til lillesøsteren Soffi sjarmerte ham til ekteskap.

Gründeren bak Chat Noir: Hør hvordan hun i 1912 forvandlet et «sjofelt» biljardlokale til et litterært intimteater med svarte katter på veggene og de største dikterne på scenen. Vi hører også hvordan Bokken på sine eldre dager ble politisk bevisst: Da den nesten 60 år gamle Bokken reiste til India for å møte Mahatma Gandhi og engasjere seg i hans frihetskamp.

Forfatter Kristi Kinsarvik gir oss et innblikk i et liv som spente over nesten et helt århundre – fra 1800-tallets strenge konvensjoner til en moderne tilværelse som selvstendig kunstner og pioner.

Hør historien om den opprørske lillesøsteren som sang seg inn i hjertene til både Kristianias bohemer og Europas overklasse.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva får en privilegert regjeringsadvokatdatter til å forlate mann og barn, kaste korsettet og bli selve symbolet på et av de mest skandaløse miljøene i norsk historie?

I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om det dramatiske livet til Oda Krohg (1860–1935). Hun var ikke bare gift med en av våre største malere, hun var en pioner som banet vei for den selvstendige kvinnen gjennom sin kunst og sin kompromissløse livsførsel.

Hør hvordan Oda sjokkerte Kristiania ved å bryte ut av et trygt ekteskap i 1883 for å satse alt på kunsten og friheten.

Historien bak gjennombruddet med Japansk lykt, bildet som brakte nyromantikken til Norge.

Hennes sentrale rolle i Kristianiabohemen og det intense trekantdramaet mellom henne, Christian Krohg og Hans Jæger.

Hør sannheten om den rystende selvmordspakten i Paris, der hun lovet å hjelpe Hans Jæger med å avslutte livet og hvorfor de berømte «Bohembudene» egentlig var Odas personlige angrep på Hans Jæger.

Forfatter Kristi Kinsarvik forteller om kvinnen som ble kalt «la vraie Princesse de Bohême» – en kunstner som nektet å være underdanig og som alltid valgte sin egen vei, uansett hva samfunnet mente. Historien om Oda Krogh er historien om kvinnen som endret synet på hva det vil si å være fri.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan hente en Grandiosa eller en pose isbiter ut av vårt eget «tekniske vidunderapparat» på kjøkkenet, men veien dit har vært både livsfarlig, iskald og full av propaganda.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i en tid der det å holde maten fersk var et «enormt styr». Du får høre om:

Isdriftens tøffe kår: Før elektrisiteten måtte sterke karer og hester ut på islagte vann for å skjære ut blokker på 200 kilo. Dette var et farlig arbeid der man risikerte både livet og å havne i det iskalde vannet.

De velståendes «is-safer»: Visste du at de første isskapene så ut som en mellomting mellom en safe og en kommode, og krevde at en egen «ismann» kom på døren med ferske isblokker?.

Fryseskepsis og krigsminner: Etter andre verdenskrig var nordmenn flest faktisk skeptiske til frossenmat. De forbandt det nemlig med dårlig tysk proviant fra invasjonsårene.

Da en folkehelt ble fryse-direktør: Hør den utrolige historien om hvordan NRK-legenden Rolf Kirkvåg, etter å ha overlevd en dramatisk flyulykke på Hommelfjell, ble direktør for det lite sexy «Dypfrysningskontoret» og lærte 20 000 husmødre å elske dypfryst mat.

Fra de 1000 felles fryseboksanleggene på 50-tallet til dagens overfylte frysebokser i garasjen – dette er historien om hvordan vi gikk fra salt sild til moderne velstand.

Bli med på en reise gjennom norsk frysehistorie – en historie som bokstavelig talt endret hva vi har på middagstallerkenen!

Journalist og podkaster Marianne Moe er gjest i denne episoden. Denne episoden ble først publisert 17. juli 2023. 

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at solen står opp – men ikke varmer. At sommeren aldri kommer. At avlingene svikter. At kulden kryper inn, midt i det som skulle vært årets lyseste tid.

I år 536 skjer noe som forandrer verden. Et mystisk slør legger seg over himmelen. Solen blir svak. Temperaturene faller. Hungersnød og uro sprer seg.

Dette er ikke en myte. Det er en av de mest dramatiske naturkatastrofene i menneskets historie.

Men hva skjedde egentlig i Norge?

Hvordan rammet denne krisen menneskene som levde her? Hva skjer med et samfunn når naturen svikter – og hvordan prøver man å forstå det uforklarlige? I arkeologiske funn finner vi spor av frykt, desperasjon og dramatiske endringer: gårder som forlates, gull som ofres, og et samfunn i ubalanse.

Sammen med arkeolog Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, går vi tett på året mange kaller det mørkeste i historien – og ser hvordan denne hendelsen kan ha vært med på å forme Norge slik vi kjenner det.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torstein Raaby var ikke bare en krigshelt. Han var også den munterte telegrafisten med sigaretten i munnviken på Thor Heyerdahls verdenskjente Kon-Tiki-ekspedisjon. Her gikk han fra å være en anonym spion til å bli en internasjonal «rockestjerne» som finansierte studiene sine ved å holde foredrag for fulle hus over hele verden.

Denne episoden dykker ned i de mange ubesvarte spørsmålene og mystikkene som fortsatt omgir Raaby.

Hvorfor valgte han å endre både navnet sitt og fødselsåret sitt i passet etter krigen? 

Hva skjedde da han døde under dramatiske omstendigheter i Canada i 1964, bare 45 år gammel, i nærheten av en topphemmelig militærbase under den kalde krigen?

Dette er fortellingen om en mann som alltid sa «ja» til eventyret, og som gjennom sin dristighet var med på å endre Norges historie og selvfølelse. 

Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen «Hva skjedde med Torstein Raaby?» forteller om sin barndomshelt. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Denne episoden ble først publisert 14.november 2022

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torstein Raaby blir i dag omtalt som Nord-Norges største krigshelt, men hvem var egentlig telegrafisten med de iskalde nervene? I denne episoden følger vi Raaby fra oppveksten på en fattig gård på Andøya til han ble en av de viktigste agentene i kampen mot Nazi-Tyskland.

Vi dykker ned i det nervepirrende radiospillet i Alta, der Raaby satt som Churchills hemmelige agent med en radiosender skjult under gulvplankene på det lokale veikontoret. Mens 25 000 tyske soldater voktet slagskipet Tirpitz rett utenfor vinduet hans, sendte Raaby livsviktige meldinger som til slutt beseglet skjebnen til «Beistet». Du får høre om mannen som opererte for tre forskjellige nasjoner samtidig, og om den ekstreme risikoen som gjorde at han alltid levde i nuet – ofte med tragiske konsekvenser for de som sto ham nær.

Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen «Hva skjedde med Torstein Raaby?» forteller om sin barndomshelt.

I neste episode får du høre at historien til Torstein ikke stopper ved krigens slutt. 

Programleder Christian Gilsvik. 

Denne episoden ble først publisert 14.november 2022

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innerst i Kåfjord i Alta ligger Tirpitz – et av verdens mest fryktede krigsskip. Fjorden ser rolig ut, men under vann er det nett, sperringer og sprengladninger. En norsk ingeniørstudent kommer på “sykkelferie” for å måle salt og dybder. Skissene hans ender hos britene. 

Samtidig, lenger øst, brenner hus langs kysten. Folk tvangsevakueres, og noen få norske agenter forsøker likevel å holde radiosambandet i gang – til både britene og Sovjet. I denne episoden skal vi til Finnmark – fra Tirpitz-basen i vest til brent jord i øst.

I sommer har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne. Han har fortalt om spionkrigen langs kysten under 2. verdenskrig. 

Historier fra boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mørk septemberkveld i 1943 glir en norsk ubåt stille inn mot en liten vik på Senja. Om bord er det ikke bare våpen og utstyr – men noe som skal forandre hele etterretningskrigen i nord.

I Kvalvika blir tre SIS-agenter satt i land, sammen med ti radiostasjoner og flere tonn utstyr. Mange av dem som venter, kjenner hverandre fra før. Navn som Upsilon, Libra og Venus skal snart smelte sammen i ett stort nettverk.

Kysten av Troms blir de neste månedene som et nervenett av skjulesteder, depoter og sendere. Fra små bygder går det meldinger ut som treffer både Tirpitz og konvoiene i Nordishavet.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne. Han har fortalt om spionkrigen langs kysten under 2. verdenskrig. 

Historier fra boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

I dag skal vi til Senja, Kvaløya og Troms – og inn i historien om nettverket som bandt nord sammen.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne episoden skal vi til Vesterålen og Lødingen, og se hvordan lokal observasjon kobles til jernmalm-trafikken og den store luft- og sjøkrigen. Vi blir kjent med spion Nils Hornæs fra Bergen.

Programleder: Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helgelandskysten i 1944. Små øysamfunn ytterst mot havet, fjellvegger som stuper rett i sjøen – og inne i fjellet: en hule.

I en bergsprekk på Lurøy ligger en norsk radioagent og trykker seg mot bakken. Han har forsøkt å grave ned kodebøker i myra. Det han ikke rakk å skjule, har han spist. 

Rundt ham går hundrevis av tyske soldater manngard gjennom terrenget. 

I en hvit husvegg noen kilometer unna sitter to angivere fra Rinnans avdeling og venter på meldingen: «Her er han.»

Denne sommeren forteller forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.», om spionkrigen under 2. verdenskrig. Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge nordmenn som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne episoden skal vi høre historien om Helgeland som frontlinje i agentkrigen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trondheim blir tidlig en viktig base for den tyske marinen i Norge.

Det skjer samtidig som norske etterretningsnettverk begynner å vokse fram, og hemmelige meldinger finner veien ut av byen og videre til London.

Midt i dette dukker det opp en tredje kraft: en liten gruppe nordmenn som går i okkupantens tjeneste. De infiltrerer, angir og bygger opp et system som gjør Trondheim til et av de farligste stedene å være agent.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne på link fra Sverige. Han har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten. I denne episoden skal vi til Trøndelag, til spioner, angivere og en by som rommer hele spekteret av agentkrigen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om spioner langs norskekysten under krigen, kan man fort se for oss huler ved havet, værbitte menn med kikkert og radio i en ryggsekk.

Men en stor del av denne krigen foregikk bak tykke gardiner i vanlige bygårder i Oslo. Der satt unge telegrafister bøyd over hjemmelagde sendere, mens tyske patruljer marsjerte i gatene utenfor. I et rom var det kanskje bare en lampe, en radio, en notisbok – og et lydbilde av små metallstøt som forbandt Norges hovedstad med London.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne episoden skal vi inn i Oslos usynlige spionkrig – og se hvordan hovedstaden ble en nerve mellom norsk hverdag og den globale krigen.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Februar 1940. En pressefotograf fra Haugesund får beskjed om å dra til en liten fjord sør for Stavanger. Der inne, klemt mellom stupbratte fjellsider og islagt sjø, ligger et tysk hjelpeskip: Altmark. Utenpå ser det ut som et handelsfartøy. Inni lasten sitter nesten tre hundre britiske krigsfanger.

Om kvelden glir en britisk destroyer inn i fjorden. Det blir skutt, det ropes gjennom natten, menn hopper over rekka og ned i mørkt isvann. 

Midt i dette står en ung nordmann med kamera. Han heter Sigurd Jakobsen. 

Bildene hans går verden rundt – og noen måneder senere sitter den samme mannen i London. Denne gangen ikke som fotograf, men som spion.

I sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.»

Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere.

I denne første episoden hører vi om Altmark-affæren, fotografen Sigurd Jakobsen som endte som spion for de allierte, Haugesund-gjengen og de mange forviklingene som oppsto for de første radioagentene i Norge under 2.verdenskrig.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I historiene om vikingene er det lett å se for seg raske skip, brennende klostre og brutale angrep langs Europas kyster. Men det er bare begynnelsen.

For etter de første møtene skjer det noe annet. Vikingene blir værende.

På Irland vokser det frem noe nytt – ikke bare plyndringstokter, men bosetninger, handelsplasser og etter hvert byer. Steder som Dublin, som i dag er en europeisk hovedstad, har røtter i nettopp disse møtene over havet.

Vikingene grunnla Dublin som en befestet handels‑ og militærbase ved elven Liffey rundt 841, bygde opp en by med palisader, gater og hus, og gjorde den til et vikingkongedømme og et viktig senter for handel og slaveøkonomi i Irskesjø‑området frem til byen gradvis ble innlemmet i det irske maktsystemet på 900‑ og 1000‑tallet.

Hvem var egentlig disse menneskene som dro fra Norge? Hva fikk dem til å bli? Og hvordan levde de side om side med den irske befolkningen?

Og kanskje enda viktigere: Hvordan har disse forbindelsene over Nordsjøen vært med på å forme både Irland og Norge – helt frem til i dag?

I denne episoden skal vi dykke ned i vikingkoloniene på Irland, med utgangspunkt i ny forskning og nye funn. For hva er det vi faktisk vet nå, som vi ikke visste før?

Med oss denne uken har vi arkeolog Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum i Stavanger, som nylig har vært med på å åpne en ny utstilling hvor vi kan oppleve norske skatter funnet på irsk jord.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Sceen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 1700-tallet var Norge tett knyttet til havet. Skip fraktet trelast, varer og mennesker ut og inn av landet, og sjøfarten bandt norske kystsamfunn til et større internasjonalt handelsnettverk. Men hva betydde egentlig denne utviklingen for Norge – og for nordmenn som levde i en tid der havet var både mulighet og risiko?

Med utgangspunkt i Porselensvraket i Skagerrak ser vi nærmere på Norges rolle som sjøfartsnasjon, og på hvordan havet var med på å forme landet vårt.

I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø ved Norsk Maritimt Museum, som tar oss med tilbake til 1700-tallet og forklarer oss Norges rolle i den internasjonale skipshandelen.

Programledere: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et sted på 600 meters dyp i Skagerrak ligger et skipsvrak som har vært skjult i flere hundre år. Lasten består blant annet av kinesisk porselen, og funnet åpner for en historie om handel, havari og forbindelser mellom Norge og resten av verden på 1700-tallet. Hva slags skip var dette, hvor kom det fra, og hvorfor er funnet så viktig?

I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø fra Norsk Maritimt Museum, som tar oss med ned til et av de mest spektakulære vrakfunnene i nyere norsk historie.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi til det som kanskje for noen står som det absolutte høydepunktet i moderne norsk idrettshistorie: VM i Frankrike 1998. 

Sankthansaften i Marseille der Brasil ble slått, og Karl Johan ble forvandlet til en scene som minnet om frigjøringsdagene i 1945.

Med oss for å forklare hvorfor dette skjer og hvordan det preget oss, er forfatter Magnus Helgerud.

Han er forfatter bak boken Fotball forklarer livet – menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner.

Beskrevet som en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. 

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter 56 år i fotballens ingenmannsland var Norge endelig tilbake i det gode selskap da amerikanerene åpnet dørene for fotball-VM i 1994. Hva gjorde det med oss som nasjon når lille Norge, ledet av en anti-autoritær Østfolding i gummistøvler utfordret de gjelde fotballnormene og kom til det forgjettede land med kofferten full av selvtillit. 

Med oss for å forklare hvordan dette mesterskapet preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han har skrevet boken Fotball forklarer livet – menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner. Forlaget skiver at det er en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. 

Følg @historiersomendretnorge på Instagram.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars i år ble det gjort et gullfunn på Jæren. Gullgubben fra Hauge i Klepp, er det første av sitt slag i Rogaland siden 1897, og det bringer totalen til 17 slike sjeldne gullfolier fra området – knapt større enn en negl, men ladet med hemmeligheter fra yngre jernalder. 

Hva betydde disse mystiske gjenstandene for eliten i en tid lenge før vikingene? Vi har invitert professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma, som kjenner Jærens arkeologi på fingertuppene. Hun forteller om funnet, gullgubbenes rolle og hvordan de ble brukt i Norge.

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.