Litteraturhusets podkast

Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur.

I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner.

Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene.

Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet?

Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award.

Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale.

Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor.

Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar.

På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan forlater man det unge livet?

Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende kunstnerskap som forfatter, poet og musiker har Carmona-Alvarez allerede satt tydelige spor etter seg i norsk litteratur. Med sin siste roman har han skrevet en saabyesk Beatles med internasjonal vri – en litterær murstein om rotløshet, kulturarv og kunsten å leve.

Vi befinner oss på nittitallet. I et krigsherjet Irak smugler arkeologen Andreas ut gjenstander på oppdrag fra private samlere, mens han reflekterer over størrelser som tid, religion og vold. I Los Angeles er fotografen Marita skadet etter å ha dokumentert opptøyene etter politivolden mot Rodney King, og jobber seg tilbake til livet. Johannes i Bergen går fra teater til en juskarriere spesialisert på kunsthandel, og blir ikke kvitt spøkelset etter ekskjæresten Marita.

Den siste valsen handler om de store tingene, som hukommelse og kjærlighet, makt og økonomi, men også om vanlig hverdag og gode samtaler, og veier som blir til mens man går. Romanens dialoger er vittige og smarte, språket er presist og effektivt og fortellingen full av driv. Med denne brede fortellerveven, full av referanser til musikk, film, kunst og filosofi, befester Pedro Carmona-Alvarez posisjonen som en av våre største romanforfattere.

Den norsk-chilenske forfatteren har et langt kunstnerskap bak seg. Han har gitt ut poesi, essays, dramatikk og romaner, som han har blitt tildelt en rekke priser for. Første roman i trilogien om Marita, Johannes og Andreas, Og været skiftet, og det ble sommer og så videre, ble nominert til den prestisjefylte Dublin Literary Award, og den engelske oversettelsen av hans forrige roman, Chiquitita, har også fått positiv internasjonal oppmerksomhet.

På Litteraturhuset møtte Carmona-Alvarez forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley til samtale om rotløshet og kulturarv, gravplyndring og de store fortellingene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg»

Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam.

«Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra? 

Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv.

Elizabeth Strout møtte forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet HBO-serie, og romanserien om forfatteren Lucy Barton, som vokser opp i fattige og dysfunksjonelle omgivelser på landsbygda i Illinois, har blitt folkelesning. Alle bøkene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen.

I Strouts nye roman, Det vi aldri sier, møter vi Artie Dam – en godt voksen og respektert historielærer i Massachusetts, et ganske alminnelig menneske. Han er den typen som holder lokalsamfunnet sammen, og alltid har et vennlig ord til elevene som trenger det mest. Men Artie kjenner på en gryende ensomhet og fremmedgjøring, og en avslørt hemmelighet får ham til å stille spørsmål ved sine nærmeste relasjoner, og hvor lite han egentlig vet om menneskene rundt seg.

Dette er en roman som handler både om evnen vår til å snakke sant til hverandre, og om alt det vi aldri får oss til å snakke om. Fortellingen er lagt til 2024, da Donald Trump igjen vinner presidentvalget, og Strout viser hvordan polariseringen i landet setter seg i lokalsamfunnet og i kroppene til folk, i klasserom, i ekteskap, i familier, i vennskap, i samtaler der så mye ikke lenger kan sies.

Det er i det stillferdige, hverdagslige livet de store dramaene utspiller seg i Strouts univers. Med varme, presisjon og dybde skildrer hun det indre landskapet i vanlige menneskeliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for hvordan klassemotsetninger og politisk uro siver inn og forplanter seg i dem.

Strout møtte forfatter Marie Aubert til samtale på Det Norske Teatret om de store dramaene i hverdagslivet, om sannhet, solidaritet, og alt vi ikke sier høyt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sladder har et dårlig rykte, men er det egentlig fortjent? Bli med på en skikkelig sladderkveld der vi møter fenomenet med åpent sinn og ser på hvilken rolle sladderen faktisk spiller i livet og litteraturen. Er det bare dårlig dømmekraft som gjør at vi lener oss fram når noen demper stemmen og sier «har du hørt …?»

Både Inger Merete Hobbelstad, kulturkommentator i NRK og Ulf André Andersen, nylig avgått sjefsredaktør i Se & Hør, har stått for rapporter om smått og stort i kjendiser og kongeliges liv. Hva har det lært dem om appetitten vår på private og intime detaljer?

Folkesnakk, rykter og røverhistorier er stoff litteraturen alltid har næret seg av. Forfatter Frode Grytten skal snakke om sladder som inspirasjon, og sneie innom det utskjelte bygdedyret.

Sladder går også igjen i litteraturhistorien. Hva kan vi lære om sladder og ryktespredning fra størrelser som Homer og Shakespeare? Som litteraturviter og forfatter har Inger Merete Hobbelstad gjort seg noen tanker.

Andersen, Hobbelstad og Grytten møter forfatter Marie Aubert til sladring om kjendiser og bygdedyr, ryktebørs og bøker. Noen sladderhistorier blir det også!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate storbylivets frihet der han endelig kunne leve ut sin tiltrekning til menn. Det er utenkelig hjemme, der alle kjenner alle, og faren leder allsangen i den strengt puritanske menigheten.

I skotske Douglas Stuarts nye roman John av John (til norsk ved Hilde Stubhaug) følger vi en far og en sønn, og et forblåst og fraflytningstruet øysamfunn. Her er det mennene som har kontrollen på saueholdet og i menigheten, og som holder den gamle tradisjonen med tweed-veving i hevd. Cal passer ikke inn i de trange rammene, men snart blir det klart at også faren har sine hemmeligheter, både om hvorfor kona forlot ham da Cal var liten, og om hvem som egentlig eier gård og grunn. Stuarts fortelling skildrer øybeboernes fellesskap og trangsynthet, og øyas albuerom og begrensninger.

Douglas Stuart har på få år blitt en av vår tids mest sentrale kronikører av fattigdom, utenforskap og skeive erfaringer. For debutromanen Shuggie Bain vant han blant annet den prestisjetunge Bookerprisen, og både debuten og andreboka Unge Mungo ble omfavnet av både kritikere og lesere.

På Litteraturhuset møtte Stuart forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt til samtale om moral og skam, bygdedyr, kjærlighet og ensomhet.

Arrangementet inngikk i Litteraturhusets pride-program og er støttet av Bufdir.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok».

På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter henne skal den giddeløse sønnen Kai omsider flytte ut og bo for seg selv i Sogn Studentby. Dette er Gerd Minde både lei for og lettet over. Som andre kvinner i sin generasjon er hun opplært til å leve for andre, så hva skal hun fylle dagene med nå? En foraktelig bemerkning fra ektemannen Gerhard, om at det å vinne i lotto er umoralsk, setter i gang noe i henne. Snart blir loddene fra Norsk Pengelotteri en altfor stor fristelse til at Gerd greier å stå imot.

I romanen Kjøkken får vi et fornøyelig og innsiktsfullt portrett av en type kvinneliv og kvinnefellesskap som knapt finnes lenger, ført i pennen av en av Norges fremste nålevende forfattere, Lars Saabye Christensen. Kløktig og stilsikkert skrives syttitallshverdagen med sine vaner og tankesett fram, fra sladder om friserdamen og firmafest «med fruer» til møte i husmorlaget og hverdager med lungemos på middagsbordet. Saabye greier både å få frem monotonien og ensomheten i dagene som ligner hverandre, og alle gledene de tross alt også rommer.

Siden han debuterte som forfatter i 1976 har Lars Saabye Christensen etablert seg som en av landets mest allsidige og folkekjære. Romanen Beatles (1984) er en av de største lesersuksessene i Norge noensinne, og har blitt utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman. Det nære forholdet til Oslo vest spiller en sentral rolle i forfatterskapet til Saabye, også i årets roman, der det også dukker opp saabyeske typer som den tafatte studenten.

På Litteraturhuset møtte han forfatter Tove Nilsen til samtale om 70-tallets husmødre, ensomhet og lotto.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid.

Utenriksminister Espen Barth Eide er en av mange som nå må navigere i ukjent farvann. Gjennom mange års innsats i norsk utenrikspolitikk har han arbeidet for dialog og brobygging mellom ulike land og folk. Nå kan det synes som de etablerte spillereglene er kastet ut vinduet, og små stater som Norge er ekstra sårbare i møte med stormakter som tar seg til rette.

Det var ikke vår samtid den nederlandske stjernehistorikeren Geert Mak hadde i tankene da han bestemte seg for å skrive om betydningen av Franklin D. Roosevelts i dag relativt ukjente høyre hånd. Men underveis i skrivingen ble parallellene mellom tiden han beskrev – opptakten til andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen og fascismens framvekst – og dagens situasjon stadig tydeligere.

I Mellommannen (til norsk ved Guro Dimmen), viser Mak hvordan sosialarbeideren Harry Hopkins, som ble Roosevelts høyre hånd, la grunnlaget for den moderne velferdsstaten, og var sentral i å knytte diplomatiske bånd mellom Europa og USA i en tid preget av fascismens fremvekst. Hva kan historien om Hopkins fortelle oss om betydningen av brobyggere, mellommenn og diplomati – i en tid der den transatlantiske alliansen svekkes av både indre og ytre krefter, og mange av oss har mistet tillit diplomatiets verden?

Med bøker som Jan Six og hans mange liv og storverket Europa. En reise gjennom det 20. århundre, har Geert Mak etablert seg som en sentral kronikør innen nyere europeisk og amerikansk historie. Barth Eide har bakgrunn som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og fra sentrale stillinger i FN og Verdens økonomiske forum, så vel som de mange årene i norsk politikk.

I juni møtes Mak og Barth Eide til samtale om Hopkins og diplomatiets rolle i dag. Samtalen ledes av journalist og forfatter Tove Gravdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Hege Duckert

For drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige århundreskifte for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, for kvinners rett til å ta del i samfunnet på like fot med menn.

I Storbritannia var frontene i debatten steile, og stemmerettsforkjemperne, eller «suffragettene», som de ble kalt, så seg nødt til å ta i bruk kontroversielle metoder, som å knuse ruter, sprenge postkasser og storme parlamentet, for å bryte gjennom lydmuren og sette saken på den offentlige agendaen. I Norge gikk ikke kampen like dramatisk for seg, men også her var det splittelser og uthenging av kvinnesakskvinnene.

Hvordan var de første feministenes kamp for rettigheter, og hva kan vi lære av dem – og motstanden de møtte – i dag?

Hege Duckert er journalist og forfatter, blant annet av Norsk kvinnehistorie på 200 sider og en biografi om Katti Anker Møller. Nå gir hun oss en innføring i de første feministenes kamp for stemmerett og myndighet over eget liv.

I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Tore Linné Eriksen

Helt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948.

Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste.

Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag?

Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid.

I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Arrangementet er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Ketil Raknes

På 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite.

Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler.

Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag?

Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret.

I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Mikkel Berg-Nordlie

Alta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann.

Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie.

Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken?

Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper.

I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker!

På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet?

Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?

I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar.

Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs.

Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt?

Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo 2020-tallets vilkår for dating og kjærlighet, for henholdsvis millennials og gen Z.

Sveriges svar på Bridget Jones, Amanda Romare, har hatt enorm suksess med debutromanen som for tida går sin seiersgang som Netflix-serie: Halva Malmö består av killar som dumpat mig. Den handler om Amanda, som bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng («Dr. Pepper»), samt sin fraskilte hippie-mor og søster, som hun også jobber med.

I «Judas» fortsetter dagboken om Amandas liv og levnet, med uimotståelig gøye takes på samboerlivet, conscious dating og Jon Fosses dialoger (Har han «försökt gestalta två funktionsvarierade personer?») Romanens utforskning av parforholdets usunne sider har skapt debatt i Sverige. Er det greit å pushe den tiltaksløse kjæresten til å begynne på Ozempic? Amanda aner at svaret er nei, men greier likevel ikke motstå.

Elida Karo brakdebuterte med «Og forresten heter jeg Leah» i 2025, der en ung kvinne forteller om livet sitt sett gjennom one night stands. Hovedpersonen er selv resultat av et slikt – mellom en polsk gjestearbeider og sin blitzer-mor, som er den hun vokser opp hos, i ei blokk på Oslos østkant. Karo skriver ufiltrert og direkte om alt fra pubrunder til psykologistudier, og får med humor og skråblikk frem et overbevisende bilde av hvordan penger og klasse påvirker muligheten for å bli elska.

En annen som har skildret singellivet med snert er forfatter Kamilla Danielsen, som møtte Romare og Karo til samtale om ligging, sosial klasse og datingmarkedet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med den kritikerroste romanen Tingenes tilstand, om forholdet til en psykisk syk mor, fikk Sandra Lillebø sitt gjennombrudd som forfatter. Hun har markert seg som en særlig skarp skildrer av klasse og omsorgssvikt i norsk samtidslitteratur.

Hennes tredje roman Vera er på overflaten en enkel og sår beretning om en ensom tenåringsjente som får en hest: det nydelige, altfor unge, føllet Vera. Omsorgen for dyret skal kompensere for omsorgen jenta ikke får selv, hverken fra venner eller foreldrene. Med føllet på slep vandrer jenta rundt i den vesle jordbruksbygda familien nylig har flyttet til, og drømmer om den dagen hesten blir stor nok til å ri.

Samtidig utforsker romanen følelsen av å ha levd flere liv, og hva som skal til for å sette dem sammen. «For den som mangler fantasi eller ikke evner å lyve, er livet bare en samling anekdoter,» reflekterer den voksne fortelleren. Gjennom gjensynet med ungdomskjæresten får hun tilgang til en versjon av seg selv hun nesten hadde glemt, en som fortsatt lever i den gamle kjærestens blikk.

Med nerve, sosiologisk innsikt og språklig briljans har Sandra Lillebø siden debuten i 2011 utforsket tematikker som ensomhet, fattigdom og forholdet mellom barn og psykisk syke foreldre. Hun er også journalist og kritiker, og var med på gjøre bøkene til Nobelprisvinner Annie Ernaux kjent i Norge. 

En annen som skildrer utenforskap på lekent og sofistikert vis er forfatter Maria Navarro Skaranger. Hun har fulgt Sandra Lillebøs forfatterskap og møtte henne på Litteraturhuset til samtale om klasse, omsorg og familie, og å gi form til et fragmentert liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wergelandforelesningen 2026

Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, klarte han ikke å skrive fiksjon. I stedet har han reist på kryss og tvers for å fortelle om krigens realitet og brutalitet, og skrevet essays og dagbok fra livet med krig. I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon (til norsk ved Lasse Takle). Flere av tekstene her har tidligere vært trykket i Dag og tid, hvor Kurkov har vært fast spaltist siden krigen brøt ut.

Kurkov vokste opp i Sovjet-tiden, og oppdaget forfattere som George Orwell og Aleksandr Solzjenitsyn gjennom ulovlige kopier. Han har fått erfare hva manglende ytringsfrihet innebærer, så vel som betydningen av språk og kultur i å bygge opp en nasjonal identitet. Selv skriver han på russisk, ukrainsk og engelsk. Ukraina som selvstendig nasjon, med egen kultur og eget språk er noe av det Putin vil til livs.

Hvordan misbruker Putin historie og kultur i sitt narrativ om invasjonskrigen? Og hvordan har krigen ironisk nok styrket både Ukrainas og resten av verdens oppfatning av ukrainsk språk og kultur?

Wergeland-forelesningen er en årlig begivenhet. Hvert år inviterer Stiftelsen Litteraturhuset internasjonale stemmer som gjennom sitt virke og sin litteratur viderefører Henrik Wergelands ånd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys oversettelse. Her brøt hun med det gjeldende syn på kvinnens rolle i samfunnet og i parforholdet, der hun var ventet å underordne seg mannen.

Romanen har blitt et referanseverk for øst-europeisk feminisme, og tematiseringen av kvinnelige erfaringer, språk og makt har ført til sammenligninger med forfattere som Jamaica Kincaid og Angela Carter.

Romanen kretser rundt det destruktive forholdet mellom forfatteren Oksana og skulptøren Mykola, så vel som utfordringene Oksana møter i kraft av å være en kvinnelig, ukrainsk poet. I et muntlig språk som er delvis henvendt til leseren, delvis fortellerens egen bevissthetsstrøm, utforsker Zabuzjko både hva det vil si å være ukrainsk og hva det vil si å være kvinne, i en tid da begge disse størrelsene lå i støpeskjeen.

Zabuzjko har utgitt en rekke prisvinnende romaner, diktsamlinger og essaysamlinger, inkludert titler som Museet for etterlatte hemmeligheter og Min lengste reise. Hun har i tillegg en doktorgrad i filosofi, og har undervist i ukrainsk litteratur ved blant annet Harvard og University of Pittsburgh.

Også forfatter og historiker Lotta Elstad har utforsket historie og kvinnelige erfaringer i skjønnlitterær form, blant annet i Jeg nekter å tenke og de kritikerroste Xiania-bøkene. På Litteraturhuset møtte hun Zabuzjko til samtale om sex, kjærlighet og kvinnesyn i Ukraina.

Samtalen foregikk på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

å historikere har samme status som britiske Antony Beevor. Med sine 13 historiebøker om nyere europeisk historie har han etablert seg som en av våre mest leste og anerkjente historieforfattere. Særlig bøkene hans om andre verdenskrig, blant dem Stalingrad og storverket Den andre verdenskrig regnes som moderne klassikere.

I sin seneste bok dykker Beevor ned i de siste dagene til et av verdenshistoriens største imperier: Det russiske Romanov-dynastiet. Rasputin og Romanov-familiens undergang (til norsk ved Rune R. Moen) gir et portrett av den «gale munken» Rasputin og undersøker hvordan én mann tilsynelatende kan ha veltet et dynasti. Gjennom detaljerte portretter av keiserparet, deres rådgivere og folkemassens voksende revolusjonshunger, viser Beevor hvordan en kombinasjon av politisk udugelighet, religiøs fanatisme og sosial uro førte til dynastiets katastrofale fall.

En som har reist det russiske imperiet på kryss og tvers, er norske Erika Fatland. I sine kritikerroste og prisvinnende bøker Sovjetistan og Grensen har hun vist hvordan historien påvirker nåtiden og former regionen slik den er i dag. Hun møtte Beevor til samtale om Rasputin, Romanovene og imperiers fall.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi.

I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha.

Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fant gjenkjennelse og språk for å skrive om fattigdom og vanskelige familieforhold. Blant disse finner vi navn som Édouard Louis, Helle Helle, men også norske navn som Vigdis Hjorth og Ingvild Rishøi. Her kan du høre ham i samtale med forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt om lesing, skriving og veien inn i litteraturen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter 43 års samliv, mister forfatter Siri Hustvedt ektemannen og forfatteren Paul Auster til en aggressiv kreftsykdom. Det er bare Siri igjen, i en ny tid der minnene, duftene og ordene fra tiden før siver inn. Etter hvert begynner hun å skrive, om sykdommen og den siste tiden, om den første tiden og den altoppslukende forelskelsen, om tiår med samliv fylt av glede og latter, av bøker og historier, av bekymringer og sorger. Det blir til boka Gjenferd. En kjærlighetshistorie (til norsk ved Hilde Stubhaug).

Boka er en personlig beretning om livet til et folkekjært og kritikerrost forfatterpar, så vel som en utforskning av hvordan sorg og tap påvirker oss kroppslig og mentalt, i dialog med filosofien, litteraturhistorien og nevrovitenskapen. Sorgen over tapet av ektemannen blander seg med både sorg og sinne over hva slags land USA er i ferd med å bli, hva som går tapt, og hva som må kjempes for.

Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.

Forfatter og journalist Marte Spurkland har skrevet personlig om å miste faren til kreft i den kritikerroste boka Pappas runer. Hun møtte Hustvedt til samtale om sorg, erindring og samliv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.

Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president.

Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug.

I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge under krigen. I en fersk kronikk trekker hun linjer fra nordmennenes motstandskamp til de som protesterer i USA dag: «det moralske valget mellom å akseptere fascismen og å motsette seg den er det samme,» skriver hun.

Hvordan oppleves situasjonen i USA for en som Hustvedt, som ser ICE patruljere i egne hjemtrakter? Hvordan forholder amerikanere seg til den stadige demonteringen av rettsstaten og demokratiet? Hva er forfatterens rolle i turbulente tider, og hvordan kan litteraturen møte de materielle og mellommenneskelige utfordringene vi står ovenfor?

Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.

På Litteraturhuset møtte hun forfatter og journalist Karin Haugen til samtale om et USA som rakner, og om motstandskraften i kunsten og i menneskelige fellesskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tor Åge Bringsværd (1939—2025) var kjent for å kombinere spekulativ fiksjon med samfunnskritikk, filosofiske refleksjoner og humor, og var en pioner innen norsk science fiction og fantasy.

Sammen med forfatterkollega Jon Bing utvidet Bringsværd grensene for hva norsk litteratur kunne være. Duoen Bing&Bringsværd var nøkkelpersoner i arbeidet for å etablere og utvikle science fiction-sjangeren i Norge, både som forfattere, oversettere, antologiredaktører, og TV-produsenter. De skapte begrepet ‘fabelprosa’ som norske samlebegrep for ikke-realistisk litteratur, og sammen utga de mer enn 350 bøker i et mangfold av sjangere.

I sitt eget forfatterskap utforsket Bringsværd eksistensielle spørsmål, fremtidens muligheter og farlige utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og hans påvirkning strekker seg langt utover science fiction-sjangeren. Ikke minst var han en produktiv barnebokforfatter, blant annet av serien om Ruffen, som inspirerte en hel generasjon forfattere og bidro sterkt til utviklingen av fantasy-sjangeren på norsk.

Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har selv forsket på science fiction og spekulativ fiksjon som sjangere, og skrevet flere litteraturhistoriske bøker som Fra Snorre til Skaranger – 66 norske klassikere du naturligvis har lest. I dette foredraget vil Drangsholt ta for seg Bringsværds arbeid med norsk fabelprosa, og betydningen det har hatt i norsk litteraturhistorie.

I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liv Køltzow (1945–2025) har med sine sannhetssøkende romaner og noveller, sin dypt originale litterære sakprosa og sine uforlignelige dagbøker, rørt ved både hjertet og hodet til norske lesere gjennom fem tiår.

Køltzow var del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på 1960-tallet, og utviklet et forfatterskap som kombinerte kritikk av kvinners låste roller i samfunnet og samlivet med en stilsikker og nysgjerrig modernistisk form, i tradisjonen etter europeiske mestere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar.

Flere av romanene, som Hvem har ditt ansikt?, ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Verden forsvinner mottok Køltzow Brageprisen. Hennes egenrådige, litterære biografi Den unge Amalie Skram har en helt egen status både som lesersuksess og som et av norsk biografihistories mest originale bidrag. På slutten av livet delte forfatteren åpent om sin alvorlige Parkinson-diagnose, både gjennom film, dagbøker og den overraskende viltre og muntre romanen Melding til alle reisende, som ble hennes siste.

Forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin har fulgt Køltzow sitt forfatterskap tett, og sammen med Hans Petter Blad redigerte hun Liv Køltzows Dagbøker i utvalg, som allerede er fremhevet som en av de aller sterkeste litterære norske utgivelsene etter årtusenskiftet.

Hva vil det si å forstå seg selv? I dette foredraget vil Schjerven Mollerin snakke om arbeidet med Køltzows dagbøker, og om hennes eksistensielle romaner og Køltzows stadig pågående erkjennelsesprosess for å bli fri som kunstner og som menneske.

I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roy Jacobsen (1954–2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.

Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. 

Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. 

Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og etter andre verdenskrig, både fra Helgelandskysten og fra hovedstaden.

Forfatterkollega Thorvald Steen har i likhet med Jacobsen alltid hatt det sosiale engasjementet og blikket for de usynlige i sitt forfatterskap. I dette personlige foredraget vil han snakke om Jacobsens betydningsfulle forfatterskap, og et mangeårige vennskap som strakk seg fra Dønna til Istanbul, og som kjennetegnet en felles interesse for litteratur, historie, politikk, psykiatri og fotballaget Skeid.

I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.

Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.

Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte.

Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap.

I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.

Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.

Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.

Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på.

Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn.

I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?

Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.

Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.

På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.

Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.

Foredraget ble holdt 3. juni 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alt blir fjernere, trikkeholdeplassen og butikken, kontoret til fastlegen, ja sjøl postkassestativet sklir unna.»

I romanen Ømhet og forferdelse tar Kjersti Ericsson leseren med inn i det å bli gammel. Hovedpersonen bor alene i huset sitt – men hvor lenge kan hun bli boende der? Huset vokser, mens verden utenfor trekker seg tilbake. Passord glipper, navn forsvinner, og frykten melder seg: Det hun kan i dag, kan det være glemt i morgen? Men mellom det som sklir unna finnes også ømheten. Små hverdagsritualer, og kroppen som fortsatt sanser. Minnet som plutselig kan åpne seg mot uventede rom.

Det er få som rapporterer fra alderdommens land med Ericssons særegne blanding av det nøkterne og det sanselige, det morsomme og det nådeløst ærlige, det hverdagslige og det eksistensielle. I essaysamlingen Gammel fra 2024 skildret hun sitt personlige møte med alderdommen og løftet frem det allmennmenneskelige i å aldres.

I årets roman utforskes også samspillet med de tre voksne barna, på vei inn i en ny rolle overfor moren. Den aldrende feministen ser hvordan omsorgsbyrden fordeles ulikt, og frustrasjonene som oppstår, noe som fortelles om med varme og klokhet.

Som skjønnlitterær forfatter har Ericsson fått fornyet oppmerksomhet i senere år, kjent for sitt skarpe sosiologiske blikk på kjønn og klasse i bøker som Hun, han og kvinnekampen, Den andre døden og I begynnelsen var mødrene.

I triologien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim har også forfatterkollega Kjersti Anfinnsen skildret livets oppløpsside med presisjon og skarp humor. Nå møter hun Ericsson til samtale om omsorg, minner og alderdommens hverdag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med sine bøker om sentrale figurer i norsk vikingtidshistorie, har Tore Skeie etablert seg som en av våre fremste historiefortolkere og -forfattere. Boka Hvitekrist ble hyllet av kritikere da den kom i 2018, blant annet for den detaljrike og grundige fremstillingen av Olav den Hellige og hans samtid – et litterært nybrottsarbeid som nyanserte de mange heltefremstillingene av kongen.

I Hardråde møter vi Kong Olavs ikke-fullt-så-hellige halvbror Harald «Hardråde» Sigurdsson. For Hardråde var veien til makten lang og overraskende verdensvid: Han reiste til noen av verdenshistoriens største imperier, fra Konstantinopel/Miklagard (dagens Istanbul) til Jerusalem og Kyiv-riket, og tok med seg erfaringene derfra inn i styret som konge. Han var kjent for sin brutalitet og imperialistiske ambisjoner, og endte sine dager i et fåfengt forsøk på å erobre England. I Hardråde blir dette enormt innholdsrike livet et utspring for Skeies dyptpløyende og litterære skildring av en kultur og en verden i endring.

Siden utgivelsen, har Hardråde rukket å få begeistrede anmeldelser og mange entusiastiske lesere. En av dem er forfatter-kollega Trygve Riiser Gundersen, som møtte Skeie på Litteraturhuset til en samtale om Harald Hardrådes fascinerende liv og verden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan et lårben, et metallkorsett og Kim Kardashians ring lære oss om kvinners historie og likestillingskamp?

I boken Kvinneting. Historien i 100 gjenstander (til norsk ved Eivind Lilleskjæret) viser Annabelle Hirsch hvordan tingene rundt oss ikke bare er objekter, men vitnesbyrd om vår kulturhistorie og våre verdier. Hirsch viser hvordan en enkel hårspenne kan røpe maktstrukturer og hvordan enkelte kjøkkenredskaper har definert kvinners plass i samfunnet. Med lekenhet og politisk brodd skriver Kvinneting frem et manifest over kvinners felles historie, som også utfordrer gjengse oppfatninger om fremskritt og universell forbedring.

Annabelle Hirsch er en tysk-fransk kulturjournalist, forfatter og oversetter. Kvinneting er hennes første bok, og har høstet mye omtale siden den tyske originalen utkom i 2022.

Nå gjester hun Litteraturhuset til et foredrag om de å lese vår felles kvinnehistorie ut ifra gjenstandene som omringer oss, der hverdagslige objekter kan være symboler for både undertrykkelse og frigjøring.

Etter foredraget blir det en kort samtale ledet av forfatter, kvinnesaksforkjemper og daglig leder i Stiftelsen Litteraturhuset, Susanne Kaluza. Kaluza har skrevet sitt eget bidrag til Kvinnetings norske utgave, og vil gjøre et kort intervju med Hirsch etter foredraget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Albanske Lea Ypi har en egen evne til å flette sammen personlig og politisk historie, og utforske hvordan vi mennesker formes av samfunnet og ideologiene rundt oss. Det gjorde hun på mesterlig vis i memoarboka Fri. En oppvekst ved historiens ende (2021). Her skildrer hun sin egen oppvekst under Enver Hoxhas sosialistiske regime siste halvdel av 1900-tallet, etterfulgt av statens sammenbrudd og borgerkrig.

Enkeltmennesket og den store historien er temaet også i den nye boka hennes Uverdighet. Overlevelse i en ekstrem tidsalder (til norsk ved Inger Sverreson Holmes). Et ukjent bilde av bestemoren på bryllupsreise i Mussolinis Italia, dukker plutselig opp på sosiale medier og kaster om på det Lea Ypi trodde hun visste om familien. Var bestemoren fascist-kollaboratør? Eller kanskje en kommunistisk spion?

Det blir startskuddet for en undersøkelse av bestemorens liv, som tar Ypi med tilbake til det ottomanske riket, til Hellas og etter hvert et Albania under skiftende styrer og okkupasjonsmakter.

Lea Ypi er professor i politisk teori og filosofi ved London School of Economics. Fri ble varmt mottatt både av kritikere og lesere, og er oversatt til 30 språk.

Forfatter og journalist Simen Ekern har gitt ut flere bøker om europeisk og italiensk politikk og historie. Nå møter han Ypi til samtale om enkeltmennesket og den store historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var – hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.

Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærlighet, og forsøker å sirkle inn hvem Hassan Hassan er.

Stranger og Hegazi Høyer har begge en rekke kritikerroste og prisbelønnede bokutgivelser bak seg, og kjenner godt til hverandres forfatterskap. Nå har de begge tatt steget til å skrive mer personlig, om egen oppvekst og egen far. På Litteraturhuset møttes de til samtale om fedre og fortielse, sykdom og skriving.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.

I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?

Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedriftsleder, blant annet for McKinsey & Co. Norge, og har vært direktør i Aker. Med Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett har han etablert seg som en sentral figur i den offentlige debatten om forholdene mellom stat, borger og næringsliv.

En som har lest Bech Holte med interesse, er økonomihistoriker og ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Nå møtes de til samtale om den økonomiske hengemyra – og veien ut av den.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.