Ness

Journalist, globetrotter og forfatter Jens A. Riisnæs har reist i politiske brennpunkter over hele verden i mer enn 60 år. I denne podkastsamtalen med Ole Asbjørn Ness forteller han om erfaringene som formet hans syn på ideologi, geopolitikk og historie.

Riisnæs studerte i Oslo under studentopprøret i 1968 og opplevde på nært hold hvordan marxistiske ideer preget akademiske miljøer. Samtidig begynte han å reise gjennom kommunistiske land i Øst-Europa. Møtet med virkeligheten bak jernteppet førte til en grunnleggende revurdering av ideologien mange av hans samtidige trodde på.

Samtalen beveger seg fra studentradikalisme og kommunismens historie til den kalde krigen, norsk etterkrigspolitikk og dagens konflikter i Midtøsten. Riisnæs reflekterer også over Irans lange sivilisasjonshistorie, forholdet mellom religion og politikk i regionen, og hvorfor mange vestlige intellektuelle lenge undervurderte kommunismens realiteter.

Blant temaene i samtalen:

• Studentopprøret i 1968 og nymarxisme
• Reiser i Øst-Europa under kommunismen
• Bolsjevikrevolusjonen og Sovjetunionens historie
• Arbeiderpartiet og kampen mot kommunismen i Norge
• Iran, Midtøsten og geopolitikk
• Hvorfor mange intellektuelle støttet kommunismen

Krigen mellom USA, Israel og Iran kan få enorme konsekvenser for verdens energimarkeder og geopolitikk.

Hormuzstredet – gjennom hvilket rundt 20 prosent av verdens olje transporteres – er i praksis stengt. Markedene ser foreløpig ut til å tro at krisen blir kortvarig. Men hva skjer hvis Iran forsøker å holde stredet stengt i lengre tid?

I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness situasjonen med:

• Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets
• Trond Omdal, energianalytiker
• Helge Lurås, redaktør i iNyheter og tidligere etterretningsoffiser

Temaer i samtalen:

– Hvor lenge kan Hormuzstredet forbli stengt?
– Hvorfor markedene tror krigen blir kort
– Hva som skjer med olje- og gassprisene
– Hvor sårbar verdens energiforsyning egentlig er
– Om Iran kan ha interesse av å skape maksimal krise
– Fire mulige utfall av konflikten

Kan dette bli et historisk vendepunkt i Midtøsten – eller starten på en ny energikrise i verden?

Hva skjer når de politiske kontrollmekanismene i et demokrati slutter å fungere slik de er ment? Kan Riksrett – et konstitusjonelt virkemiddel som ikke har vært brukt på over hundre år – igjen bli aktuelt i Norge?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner, til en bred diskusjon om maktfordeling, politisk ansvar og utviklingen i norsk politisk kultur.

Har partilojaliteten blitt så sterk at Stortingets kontrollfunksjon svekkes? Har oljerikdommen gjort norsk politikk mindre opptatt av kostnader og ansvar? Og hvordan påvirker partienes kontroll over kandidatlistene hvem som faktisk slipper inn på Stortinget?

Underveis diskuterer de også Epstein-nettverket, internasjonal påvirkning, og hvordan fordelsoverføringer og uformelle relasjoner kan skape mistanke om korrupsjon – selv uten klare bevis.

Hva er egentlig forskjellen på ledelse og politikk?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness pensjonert generalløytnant Robert Mood til en prinsipiell og samtidig høyaktuell diskusjon om ansvar, integritet og gjennomføringsevne – og hvorfor han mener norsk politikk i økende grad preges av «spillere» snarere enn ledere.

Mood trekker på 40 års erfaring fra Forsvaret, internasjonale operasjoner og Røde Kors. Han forklarer hvorfor klassisk ledelse handler om å sette retning og gjennomføre – og hvorfor det å «legge seg flat» ikke nødvendigvis er det samme som å stå i det med rak rygg.

Samtalen berører blant annet:

– Forskjellen på ledelse og politikk
– Ansvar og integritet i topposisjoner
– Hvorfor løgn er «dødssynd nummer én» i ledelse
– Omsorg og krav som to sider av samme sak
– Norsk politisk kultur og gjennomføringsevne
– Behovet for reform av styringssystemet
– Hvordan bygge Norge 2050

Er dagens politiske system rigget for ledelse – eller for popularitetskonkurranse?
Og hva kreves egentlig for å gjenreise tillit?

Hva skjer når en venn setter seg i journaliststolen og lover å «kjøre kniven» i deg – offentlig?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness statsviter og Nobelkomitémedlem Asle Toje til en av de mest konfronterende samtalene vi har hatt i podkasten.

Bakgrunnen er det siste ukens mediekjør: En e-post fra 2003 til holocaustfornekteren David Irving er hentet frem og tolket i verste mening. Deretter fulgte spørsmål om Tojes første forklaring – og innrømmelsen av at han husket feil. Så kom koblingene til Steve Bannon, Maga-bevegelsen og Epstein-saken. Og til slutt: gamle analyser av Ukraina-krigen og påstander om en russiskorientert linje.

Ness går systematisk til verks.

Han leser opp den omstridte e-posten til Irving, utfordrer Toje på formuleringene og presser ham på hvorfor han uttrykte seg smigrende overfor en kjent holocaustfornekter.

– Du løy?
– Ja, jeg tok feil, svarer Toje – og legger seg langflat for tonen i e-posten.

Men han avviser kategorisk at han noen gang har sympatisert med holocaustfornektelse eller antisemittisme. Han forklarer at intervjuet med Irving aldri ble gjennomført, og at han tok avstand allerede den gang.

Samtalen beveger seg videre til Steve Bannon. Hvor tett var kontakten? Hvor mange e-poster? Hvor mange møter? Er det legitimt å bruke en så kontroversiell aktør som kilde – eller er det et tegn på ideologisk fellesskap?

Derfra går turen til Ukraina-krigen. Toje erkjenner at han tok feil før invasjonen i 2022. Ness spør om han har tatt feil på feil. De diskuterer realisme, russiske interesser, Minsk-avtalene – og om det finnes en linje fra Glenn Diesen til Thorbjørn Jagland.

Til slutt reises de vanskeligste spørsmålene: Nobelkomiteen, Epstein-forbindelser og mulig påvirkning. Har Toje visst mer enn han har sagt? Har han selv blitt forsøkt påvirket? Og hva bør tidligere toppolitikere gjøre nå?

Dette er ikke en behagelig samtale. Den er skarp, til tider ubehagelig – og prinsipielt viktig.

Hvor går grensen for hvem man kan snakke med?
Når blir kildebruk til sympati?
Og hvor lenge kan en e-post fra studietiden forfølge et menneske?

Lytt og gjør deg opp din egen mening.

Tidligere politisjef og Midtøsten-ekspert Ragnar Hatlem raser mot det han mener er fem grove løgner om Israel. Ikke folkemord, ikke apartheid, ikke okkupasjon, ikke etnisk rensing og ikke ulovlige bosetninger! Og det er helt lovlig av Israel å bombe Iran. 

Få med deg hele samtalen her.

Tidligere generalløytnant Robert Mood gjester Ole Asbjørn Ness for en grundig og uvanlig nyansert samtale om krigen mellom Iran, Israel og USA.

Hva er egentlig målet med operasjonen? Er det å ødelegge atomprogrammet – eller å fremtvinge et regimeskifte? Og er det realistisk å bombe frem en revolusjon?

Mood advarer mot historisk korttidshukommelse og peker på erfaringene fra Irak, Afghanistan og Libya. Luftmakt alene avgjør ikke kriger, sier han. Skal et regime fjernes, krever det bakkestyrker. Og det er neppe aktuelt.

Samtalen går også inn i:

• Irans mulighet til å stenge Hormuzstredet
• Ballistiske missiler og «hangarskipsdrepere»
• Risikoen for cyberangrep mot Europa og USA
• Revolusjonsgarden og iransk æreskultur
• Hvorfor martyrdom og sivilisasjonsstolthet gjør avskrekking mer komplisert
• Israels strategiske kalkyle
• Hva som er de mest sannsynlige scenarioene videre

– Håp er en dårlig strategi, sier Mood.

– Khameneis død er det viktigste som har skjedd siden Berlin-murens fallUSA og Israel har gjennomført målrettede angrep mot Iran. Ayatollah Ali Khamenei er meldt drept. Hva skjer nå?I denne spesialsendingen møtes stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), forvalter og Iran-kjenner Trond Omdal, og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås i studio hos Ole Asbjørn Ness for å analysere situasjonen – mens krigen fortsatt pågår.Panelet diskuterer:– Er dette begynnelsen på et regimeskifte i Iran – eller starten på en farlig maktkamp?– Hvor sterkt står revolusjonsgarden – og hvor splittet er det iranske samfunnet?– Har Trump og Netanyahu en langsiktig strategi – eller bygger operasjonen på håp?– Kan Iran stenge Hormuz-stredet – og hva skjer med oljeprisen?– Hvor sannsynlig er det at iranere nå går ut i gatene?– Hva betyr dette for Ukraina-krigen og maktbalansen globalt?– Og hvorfor reagerer norske politikere slik de gjør?Mahmoud Farahmand deler et personlig perspektiv på hva det betyr for iranere å leve under et regime som bruker vold, fengsling og religiøs makt som politisk verktøy. Helge Lurås advarer mot ønsketenkning og peker på risikoen for at regimet kan slå brutalt tilbake. Trond Omdal analyserer de geopolitiske og økonomiske konsekvensene – særlig for olje, markedene og USAs innenrikspolitiske handlingsrom.Dette er en grundig og ufiltrert samtale om makt, religion, geopolitikk og realpolitikk – i det som kan vise seg å være et historisk vendepunkt i Midtøsten.

Israel og USA har innledet angrep mot Iran. Er dette starten på slutten for det iranske regimet – eller begynnelsen på en storkrig i Midtøsten?

I studio diskuterer stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), forvalter og Midtøsten-ekspert Trond Omdal og Helge Lurås situasjonen slik den utvikler seg i sanntid hos Ole Asbjørn Ness.

Blant temaene:

• Er målet regimeendring i Iran?
• Kan luftangrep alene velte Revolusjonsgarden?
• Hvor sannsynlig er et internt opprør?
• Hva skjer dersom Iran forsøker å stenge Hormuz-stredet?
• Hvor sårbar er verdensøkonomien?
• Er dette Trumps største politiske gamble?
• Kan konflikten utløse en bredere sivilisasjonskonflikt?

Panelet er uenige om sannsynligheten for regimeskifte – fra under 50 % til over 70 %. Samtidig diskuteres risikoen for borgerkrig, iransk motangrep mot Israel og USA, og hvilke konsekvenser dette kan få for hele den islamske verdenen.

Dette er en samtale om makt, ideologi, geopolitikk og historiske veiskiller.

Er vi vitne til et regimes fall – eller starten på noe langt større?

Hva er fascisme – egentlig? Og kan man diskutere innvandring, demografi og Europas fremtid uten å bli stemplet som fascist?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness forfatter, maler og historiker Jonas Bals, aktuell med boken Sammen bekjemper vi fascismen. Samtalen spenner fra Mussolini og Hitler til Elon Musk, Trump, Gaza-krigen, 22. juli, fødselstall og den norske innvandringsdebatten.

Jonas Bals forklarer hva han mener er fascismens ideologiske kjerne – «oss og dem» – og advarer mot normalisering av demoniserende språk. Ness utfordrer på spørsmål om demografi, ytringsrom og følelsen mange har av å bli stemplet for å uttrykke bekymring.

De diskuterer blant annet:

• Hva fascisme er – historisk og i dag
• Hvor grensen går mellom legitim systemkritikk og farlig tankegods
• 22. juli og ansvaret for ord
• Gaza, memekultur og dehumanisering
• Demografi, «etnisk norsk» og offentlig språkbruk
• Trump, Europa og høyrepopulismens fremvekst
• Striden om Asle Toje og David Irving

Da iNyheter skrev at Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse kunne være et selvmordsforsøk, utløste det kraftige reaksjoner. Var det en legitim nyhet av stor offentlig interesse – eller et presseetisk overtramp?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Dagen-kommentator Espen Ottosen til en grundig og til tider skarp diskusjon om presseetikk, kildebruk og maktforhold i norsk mediebransje.

Samtalen kretser rundt flere sentrale spørsmål:

– Var det riktig å publisere opplysninger om mulig selvmordsforsøk?
– Hvor langt strekker Vær varsom-plakaten seg når det gjelder helseopplysninger?
– Kan man stole på en advokat som endrer forklaring flere ganger?
– Ble det inngått en uformell avtale mellom redaktører om å tie?
– Eller handlet dette om selvstendige etiske vurderinger?
– Og spiller medieøkonomi og rivalisering mellom «gammelmedia» og nye plattformer en rolle i reaksjonene?

Ottosen utfordrer iNyheters vurderinger på tre hovedpunkter: påstanden om avtale, omtalen av selvmordsforsøk og kildegrunnlaget. Ness står ved publiseringen – og mener advokatens håndtering i seg selv er en viktig del av saken.

Hva skjedde egentlig da opplysningene om Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse nådde pressen?

I denne episoden forteller journalist Jarle Aabø i detalj om kontakten med advokat Anders Brosveet, bekreftelsene han mener å ha fått – og de påfølgende endringene i forklaringer. Ifølge Aabø forelå det først en bekreftelse på selvmordsforsøk, før forklaringen ble endret til belastning, deretter selvmordsrisiko – og tidligere formulert som at Jagland «ble tatt hånd om av helsevesenet».

Et sentralt punkt i samtalen er brevet advokaten sendte til utvalgte redaktører, der det fremgår at han hadde rådført seg med Norsk Redaktørforening, og at informasjonen «ikke [skal] bli gjenstand for redaksjonell omtale». Aabø stiller spørsmål ved hvilken rolle Redaktørforeningen har hatt, og hvorfor flere redaksjoner unnlot å omtale sykehusinnleggelsen i dagene før iNyheter publiserte.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø ønsket ifølge Aabø ikke å stille til intervju.

De to insiderne i Oslos ryktemiljø er ute igjen.

Ole Asbjørn Ness forteller at finans- og nyhets-Oslo i 2012 kokte over av rykter om en nært forstående skilsmisse mellom kronprins Haakon og hans kone, Mette-Marit. Angivelig fordi Mette-Marit hadde hatt et forhold til både en norsk forretningsmann og til en amerikansk forretningsmann, som også skulle hatt en relasjon til Celina Middelfart. 

Ja, du leste riktig.

Få med deg den utrolige historien i denne podkasten.

To amerikanske hangarskip er nå på plass i Midtøsten. Prediksjonsmarkedene priser en betydelig sannsynlighet for amerikansk angrep mot Iran. Men hvor alvorlig er situasjonen egentlig?

I denne episoden gjester olje- og energianalytiker Trond Omdal studio for en grundig gjennomgang av konflikten mellom USA og Iran – og hva som faktisk står på spill.

Vi diskuterer:

• Hvor sannsynlig er et amerikansk angrep?
• Kan Irans regime kollapse innenfra?
• Har USA lært av Irak?
• Hva skjer hvis Iran forsøker å stenge Hormuz?
• Hvorfor reagerer ikke oljemarkedet kraftigere?
• Er vi på vei inn i en ny oljeboom?
• Har amerikansk skiferolje nådd taket?

Omdal mener sannsynligheten for angrep er rundt to tredjedeler – og at vi samtidig kan stå foran et strukturelt skifte i energimarkedet.

Er Norge i ferd med å stivne som system?

Forfatter og økonom Martin Bech Holte gjester Ole Asbjørn Ness for en dyptpløyende samtale om maktkultur, stagnasjon og politisk selvtilfredshet i Norge.

Holte mener at det ikke først og fremst er enkeltskandaler som er problemet – men strukturen. Han bruker begrepet «nomenklatura» for å beskrive en maktelite som beskytter seg selv, fordeler posisjoner internt og i liten grad stilles til ansvar for resultater.

I denne samtalen diskuterer de blant annet:

• Har Norge utviklet en selvbeskyttende maktkultur?
• Måler vi innsats i stedet for resultater?
• Har prosentmålene overtatt for reell effekt?
• Hvorfor driver finanspolitikken inflasjon?
• Er demokratiet blitt et kartell?
• Hva skjer med tilliten når unge mister troen på systemet?
• Kan et generasjonsskifte endre kursen?

Holte argumenterer for at Norge lider av en «Pangloss-mentalitet» – forestillingen om at vi allerede er verdens beste samfunn, og at alt derfor i bunn og grunn er til det beste.

Spørsmålet er om et rikt land kan stagnere uten å merke det – og om demokratiet korrigerer seg selv i tide.

Verden kan stå foran et amerikansk angrep på Iran. Prediksjonsmarkedene priser det høyt. Oljeprisen stiger. Hormuzstredet kan bli en tennsats for en regional eksplosjon.

I denne samtalen diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness:

– Hvor sannsynlig er et amerikansk angrep?
– Kan USA gjennomføre en «Venezuela-modell» mot Teheran?
– Er Iran en papirtiger – eller kan de faktisk sette Midtøsten i brann?
– Hva skjer dersom regimet presses til et eksistensielt valg?
– Er dette en kalkulert operasjon – eller høy-risiko gambling?

De går også inn i utviklingen i Ukraina:
– Stemmer de høye russiske tapstallene?
– Har fronten stoppet opp?
– Kan 2025 bli året for en forhandlingsløsning?
– Hvor reelle er såkalte «sikkerhetsgarantier»?

Til slutt: Epstein-saken, IPI, bistandspolitikken og det «humanitær-politiske kompleks».
– Hva sier e-postene om norsk elitekultur?
– Vil granskningen føre til reell opprydding?
– Eller beskytter systemet seg selv?
– Er prosentmål i bistanden en politisk hellig ku?

Norske elevers lese- og regneferdigheter faller. Konsentrasjonen svekkes. Lærere melder om mer bråk og mindre utholdenhet. Hva er det som har skjedd med norsk skole?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness stortingsrepresentant for Høyre og utdanningspolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde til en grundig samtale om krisen i skolen.

Hun tar et tydelig oppgjør med det hun mener er 15 år med feil kurs:

– Skolen må tilbake til røttene
– Faktakunnskap må løftes
– Læreren må få autoritet tilbake
– Digitale ferdigheter har vært misforstått
– Konsentrasjon og utholdenhet må bli grunnleggende ferdigheter

Samtalen går inn i:

• Fallet i PISA-resultater
• «Utforske»-pedagogikken og ansvar for egen læring
• Skjermbruk og ChatGPT i klasserommet
• Foreldrenes ansvar
• Nasjonale prøver og kartlegging
• Autoritet, struktur og konsekvenser
• Hva Norge kan lære av Estland og Sverige

Er norsk skole blitt for ideologisk?
Har vi nedprioritert kunnskap til fordel for trivsel og teknologi?
Og hvordan snur man utviklingen før en hel generasjon taper?

Høyre har fått ny leder for første gang på 22 år. Samtidig sliter partiet på meningsmålingene, mens Fremskrittspartiet vokser og fremstår stadig mer som et bredt folkeparti på borgerlig side.

– Hva har skjedd med Høyre?
– Hva er Ine Eriksen Søreides egentlige utfordring?
– Og hvorfor tapte partiet kampen om lommeboka?

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness tidligere statsråd og nå E24-kommentator Torbjørn Røe Isaksen til en grundig analyse av:

– Hvorfor FRP har blitt bredere enn mange tror
– Hvem velgerne Høyre har mistet egentlig er
– «De sinte» og de som er redde for dem
– Vestlandets avgjørende rolle
– Elitekritikk og det politisk-kommunikative kompleks
– EU-debatten og nye konfliktlinjer på høyresiden
– Og om Børge Brendes fremtid i norsk politikk

Røe Isaksen mener Høyre ikke kan bli partiet for de mest sinte – men at de må forstå dem. Samtidig advarer han mot at partiet blir et administrasjonsparti uten retning og nerve.

Mette har inntil nå ikke villet la seg intervjue. Men hun velger iNyheter som kanalen der hun står frem og forteller om sine forbindelser og sitt liv.

Investor Jens Rugseth retter han kraftig kritikk mot det han mener er et politisk system uten reell kontroll. Ifølge Rugseth handler ikke de siste avsløringene om enkeltpersoner – men om en struktur der politikerne beskytter hverandre og der det mangler konsekvenser.

Hør samtalen der blant annet dette diskuteres:

• Epstein-avsløringene og Norges omdømme
• Børge Brende og reaksjonene i Sveits
• Hvorfor han mener systemet mangler «checks and balances»
• Støres lederskap og manglende sanksjoner
• Formuesskatt, inflasjon og statens voksende makt
• Pensjonssystemet i Norge vs. Sverige
• LO, NHO og maktbalansen i norsk politikk
• Om Høyres nye leder kan representere reell fornyelse

Rugseth argumenterer for direkte folkeavstemninger etter sveitsisk modell, endret valgordning og større økonomisk makt til individet.

I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets til en bred og ærlig gjennomgang av norsk økonomi. Inflasjonen ligger over målet. Rentene har bitt. Kronen har falt kraftig. Oljefondet dekker en stadig større del av statsbudsjettet. Mange opplever at staten eser ut, mens privat sektor presses.

Men stemmer fortellingen om økonomisk forfall?

Andreassen går gjennom tallene og utfordrer krisefortellingen. Han peker på at verdiskapingen per innbygger i Fastlands-Norge ligger helt i verdenstoppen, at produktivitetsveksten har vært høyere enn i mange sammenlignbare land, og at reallønningene nå har tatt igjen tapet fra inflasjonsperioden.

Samtidig diskuterer de:

• Hvorfor inflasjonen fortsatt ligger over 2 prosent
• Om Norges Bank har gjort feil
• Hvorfor kronen har falt – og om det egentlig var nødvendig
• Spare-sjokket etter renteoppgangen
• Hvorfor byggenæringen har fått en smell
• Om offentlig sektor faktisk har vokst
• Oljefondets rolle i økonomien
• AI, produktivitet og fremtidens arbeidsmarked
• Risikoen for finansielt sjokk fra USA

Er staten «monsteret»? Har vi brukt for mye oljepenger? Eller er Norge i bedre form enn mange tror?

I denne podkastepisoden møter Ole Asbjørn Ness professor i pedagogisk psykologi Johannes Lunde Hatfield til en grundig samtale om funnene fra en ny studie der erfarne lærere er blitt spurt om hvordan elevene har forandret seg over tid.

Lærere som har undervist både før og etter digitaliseringen av skolen, beskriver blant annet:

• mer uro og utagerende atferd i klasserommet
• svakere konsentrasjon og utholdenhet
• lavere faglig nivå, også blant de sterkeste elevene
• mindre indre motivasjon og større likegyldighet til retning i livet

Samtalen går i dybden på mulige forklaringer:

• digitalisering og iPad-skolen
• «21st Century Skills» og pedagogisk ideologi
• svekket lærerautoritet og elevstyrt læring
• foreldrerollen, grensesetting og skjermbruk hjemme
• sammenhengen mellom læring, motivasjon og lykke

Ole Asbjørn Ness tar imot formuesforvalter og Finansco-gründer Eirik Furuseth til en samtale om Epstein-saken, norske forbindelser og det de begge mener er en gryende tillitskrise i norsk politikk.

Hva skjer når tidligere toppolitikere knyttes til miljøer rundt Jeffrey Epstein? Hvorfor reagerer så mange på forklaringene som er gitt? Og hva sier dette om kulturen i toppen av norsk politikk?

Furuseth mener vi står overfor mer enn en enkeltsak.

– Vi har fått en politisk kaste som ikke møter konsekvenser.

Samtalen beveger seg fra Epstein-avsløringer og norske navn, til større spørsmål om:
• elitenettverk og habilitet
• overgangen fra politikk til lobbyvirksomhet
• bistand uten resultatmåling
• manglende kontroll med offentlige midler
• rente, inflasjon og politisk ansvar
• og hva som skjer når moderate velgere mister tilliten

Begge advarer mot økende avstand mellom makt og velgere – og spør hva som må til for å gjenopprette tilliten.

I denne episoden gjester jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg podkasten for en grundig samtale om Melkøya, Grunnloven, lobbyisme og demokratiets tilstand i Norge.

Da Stortinget behandlet elektrifiseringen av Melkøya, ble det hevdet at det ville være grunnlovsstridig å snu. Høgberg, som har skrevet doktoravhandling om tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, mener dette argumentet ikke holder.

– Det er rett og slett ikke sant. Det er tull, sier hun.

Vi går gjennom:

• Hva Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover faktisk betyr
• Om Stortinget var juridisk bundet i Melkøya-saken
• Manglende konsekvensutredninger
• Statens dobbeltrolle som eier i Equinor og regulator
• Fraværet av lobbyregister i Norge
• PR-byråer, svingdører og maktnettverk
• Pressens rolle – og hvorfor juridiske påstander ikke ble faktasjekket
• Sivilbeskyttelsesloven og utvidede fullmakter
• Om demokratiet er mer skjørt enn vi liker å tro

Er Norge så robust som vi tror – eller ser vi tegn til maktkonsentrasjon og svekket offentlig kontroll?

Hans Geelmuyden er tidligere PR-rådgiver, samfunnsdebattant – og mangeårig Høyre-medlem. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går han rett i strupen på sitt eget parti.

Er Høyre blitt «hjernedødt» etter 22 år med Erna Solberg?
Kan Ine Søreide redde partiet – eller blir hun skalpert før jul?
Har Frp overtatt rollen som det ledende borgerlige partiet?
Og er det nye klasseskillet i Norge skillet mellom offentlig og privat sektor?

Geelmuyden mener:

– Høyre har mistet ideologien sin
– Partiet styres ovenfra av en elite
– Det brukes 650 milliarder oljekroner uten konsekvensforståelse
– Frp kan bli det dominerende partiet på høyresiden i ti år
– Søreide må «rocke båten» – ellers er hun ferdig

Samtalen går også inn i Epsteinsaken, Arbeiderpartiets forfall, offentlig pengebruk, partidemokratiets tilstand og hvorfor politikk i dag handler mer om posisjonering enn prinsipper.

Norge trenger mer kraft. Men hva er den realistiske veien videre når motstanden mot vindkraft øker, havvind blir dyrere enn antatt, og kraftbehovet fortsetter å vokse?

I denne podkasten møtes Bård Vegar Solhjell, direktør i Fornybar Norge, og Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, til en grundig og til tider skarp debatt om kjernekraftens rolle i Norge. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.

Debatten kretser rundt noen av de mest omstridte spørsmålene i norsk energipolitikk:
– Når kan kjernekraft realistisk bidra med ny kraft i Norge?
– Har Norge kompetansen og institusjonene som trengs?
– Er kjernekraft for dyr, eller brukes feil kostnadsmål i debatten?
– Er kjernekraft en trussel mot vannkraftens verdi?
– Vil folkelig motstand stoppe kjernekraft slik den har gjort med vindkraft?

Solhjell argumenterer for at kjernekraft i beste fall er en langsiktig løsning, og advarer mot å la fremtidsløfter forsinke kraftutbygging som trengs nå. Hesthammer mener på sin side at teknologien allerede er moden, at tidslinjen overdrives, og at private aktører kan levere kjernekraft langt raskere enn det som legges til grunn i norsk politikk.

Professor i historie Hilde Henriksen Waage har forsket på Oslo-prosessen i over 30 år. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness går hun systematisk gjennom funnene som har gjort hennes forskning kontroversiell i Norge.

Waage utfordrer den etablerte fortellingen om Norge som nøytral fredsmegler. Basert på tilgang til graderte dokumenter og omfattende arkivstudier hevder hun at Norge i praksis opptrådte på Israels premisser under forhandlingene, og at den norske rollen var langt mer maktpolitisk enn moralsk.

Samtalen dekker blant annet:
– hvorfor «nøytral megling» er en myte i internasjonal diplomati
– hvordan norske forhandlingsutspill ble klarert med Israel, men ikke med palestinerne
– den ekstreme svakheten på palestinsk side på begynnelsen av 1990-tallet
– hvordan USA etter hvert ble holdt utenfor Oslo-sporet
– hvorfor Oslo-avtalen aldri var en fredsavtale
– hvordan fortellingen om «fredsnasjonen Norge» vokste frem
– og hva som skjedde da Waage publiserte funn som utfordret dette narrativet

Waage forteller også om personlig og faglig motstand, om stans i forskning, og om sentrale dokumenter fra Oslo-prosessen som ifølge henne fortsatt mangler i norske arkiver.

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness kriserådgiver og kommentator Jarle Aabø til en lang og grundig samtale om kongehuset, de siste skandalene og hvordan håndteringen av dem har utviklet seg til en omfattende omdømmekrise.

Samtalen tar utgangspunkt i kronprins Haakons uttalelse om å «passe på flokken», og diskuterer hvorfor en tilsynelatende menneskelig setning kan få alvorlige institusjonelle konsekvenser. Aabø analyserer manglende rolleforståelse hos både kronprinsessen, kronprinsen og prinsesse Ingrid Alexandra, og mener kongehuset har undervurdert hvordan offentligheten reagerer når private hensyn settes foran institusjonelt ansvar.

Det rettes også skarp kritikk mot håndteringen av Epstein-forbindelsene, tausheten som har preget kommunikasjonen, og strategien med utsettelser og ufullstendige beklagelser. Skaugum trekkes frem som et symbol på hvorfor saken oppleves mer alvorlig enn tidligere kongelige skandaler.

Videre diskuterer Ness og Aabø pressens rolle, podcastenes funksjon som korrektiv til tradisjonelle medier, og hvor grensene går for legitime spørsmål når makt og offentlig tillit står på spill.

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Christian Tybring-Gjedde til en lang og kompromissløs samtale om norsk utenrikspolitikk, bistand og makt.

Tybring-Gjedde advarte allerede i 2021 mot manglende kontroll, inhabilitet og tette nettverk i Utenriksdepartementet. Nå, i kjølvannet av avsløringene rundt Terje Rød-Larsen, International Peace Institute (IPI) og norsk bistandsforvaltning, mener han at kritikken har fått ny tyngde.

Samtalen tar for seg:
– hvorfor 130 millioner kroner til en privat tenketank aldri ble skikkelig ettergått
– hvordan bistandsindustrien har blitt et system uten målbare resultater
– hvorfor Norges selvbilde som “fredsnasjon” er en myte
– samrøret mellom politikere, diplomater, medier og internasjonale organisasjoner
– hvorfor regjeringen motsetter seg en reell, ekstern gransking av UD
– hvordan karrierer, lojalitet og stillhet belønnes i det utenrikspolitiske systemet

Epstein-avsløringene fortsetter å sende sjokkbølger gjennom norsk politikk. I denne podkastsamtalen diskuterer Ole Asbjørn Ness med Elin Ørjasæther, Eirik Furuseth og Mathilde Fasting hva avsløringene betyr for norsk utenriks- og bistandspolitikk – og ikke minst for Ine Eriksen Søreides muligheter som ny Høyre-leder.

Samtalen beveger seg fra konkrete varsler og habilitetsspørsmål til en bredere kritikk av det deltakerne omtaler som et «humanitær-politisk kompleks»: tette nettverk mellom politikere, diplomater, NGO-er og internasjonale organisasjoner, der penger, prestisje og moral glir sammen.

Er dette først og fremst en juridisk sak – eller en dyp politisk og moralsk krise? Kan politikere granske seg selv, eller trengs det et oppgjør utenfra? Og hva skjer med tilliten til det politiske systemet dersom saken ender uten reelle konsekvenser?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness generalløytnant (r) Robert Mood og redaktør Helge Lurås til en bred og dyptpløyende samtale om geopolitikk, krig, makt og tillit.

Utgangspunktet er Epstein-avsløringene og forbindelsene til norsk toppolitikk og diplomati – men samtalen beveger seg raskt videre til større spørsmål:
– Har Norge utviklet et humanitær-politisk kompleks uten tilstrekkelig kontroll?
– Hvor går grensen mellom nødvendig dialog og uakseptable gjenytelser i internasjonal politikk?
– Og hva skjer egentlig nå – i Ukraina, Midtøsten og i forholdet mellom USA, Europa og Russland?

Mood deler egne erfaringer fra FN og Midtøsten, inkludert konkrete episoder som belyser de etiske gråsonene i diplomatiet. Lurås analyserer maktstrukturer, nettverk og realpolitikk – både internasjonalt og i norsk sammenheng.

Samtalen dekker blant annet:
– Epstein-saken og konsekvensene for norsk elite og tillit
– Det «humanitær-politiske komplekset» og penge- og maktstrukturer i utenrikspolitikken
– Ukraina-krigen: tegn til forhandlinger, realitetsorientering og risiko for eskalering
– Iran og Midtøsten: hvorfor alle advarer mot krig – og hvorfor den likevel kan komme
– Norsk forsvarsopprustning: ruster vi oss for riktig krig, eller for den forrige?
– Hybridkrig, sabotasje og samfunnets sårbarhet

Er Norge i ferd med å miste noe grunnleggende – moralsk, kulturelt og demokratisk?

I denne utgaven av DebattNESS møtes journalist Hilde Sandvik og statsviter Asle Toje til en lang og åpen samtale ledet av Ole Asbjørn Ness.

Samtalen kretser rundt to store spørsmål:
– Er Norge og Europa truet av oppløsning, geopolitisk press og tap av tillit?
– Har kristendommen vært – og er den fortsatt – et nødvendig fundament for samfunnet?

Debatten beveger seg fra kristendommens rolle i politikk og moral, via frykten for autoritære strømninger og «den sterke Jesus», til en skarp diskusjon om journalistikkens makt, meningskorridorer og det Toje kaller «den spillende dommer».

Sandvik advarer mot politisert kristendom og illiberale svar på krisefølelse.
Toje advarer mot moralsk rotløshet, selvsensur og en presse som både dømmer og deltar.

Begge forsvarer demokrati, ytringsfrihet og retten til uenighet – men de frykter ulike former for sammenbrudd.

Hva er forskjellen på «dårlig dømmekraft» og korrupsjon?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Finansco-gründer Eirik Furuseth, som går hardt ut mot det han mener er et lukket og gjennomkorrupt maktsystem i norsk toppolitikk og utenrikstjeneste.

Samtalen tar utgangspunkt i Epstein-avsløringene og norske toppnavns forbindelser til Jeffrey Epstein, men utvikler seg raskt til et bredere oppgjør med makt, penger, nettverk og manglende ansvar. Furuseth hevder at det ikke handler om enkeltpersoner som har gjort feil, men om et system som i flere tiår har beskyttet sine egne.

Hvorfor må vanlige folk og næringslivet følge strenge regler for habilitet, gaver og reiser – mens politiske toppfigurer kan fly privat, feriere gratis og motta store pengeoverføringer uten konsekvenser?
Hva visste man – og når?
Og hvorfor reduseres alvorlige forhold gang på gang til «dårlig dømmekraft»?

Dette er en intens, polemisk og dypt systemkritisk samtale om tillit, hybris og demokratisk forfall – og om hvorfor mange nå mener at et reelt oppgjør er uunngåelig.

I denne podkastsamtalen møter Ole Asbjørn Ness Elin Ørjasæter, dosent ved Høyskolen Kristiania og tidligere medlem av Kringkastingsrådet, til en grundig diskusjon om Epstein-avsløringene og deres betydning for Norge.

Samtalen beveger seg raskt bort fra det tabloide og inn i det Ørjasæter mener er kjernen i saken: et lukket samspill mellom politikk, diplomati, bistand, medieoffentlighet og internasjonale nettverk – og en presse som i for lang tid har vært for unnvikende.

Hvorfor har norske medier vært så forsiktige?
Hvordan fungerer det humanitær-politiske komplekset i praksis?
Og hva skjer med tilliten når forhold som tidligere ble avfeid som konspirasjonsteorier, viser seg å stemme?

Ørjasæter beskriver et «gestalt-skifte» – et øyeblikk der både fortiden og nåtiden må tolkes på nytt. Hun deler også egne erfaringer fra innsiden av medie- og institusjons-Norge, og forklarer hvorfor systemkritikk ofte blir erstattet av moralsk selvforsvar.

I denne episoden gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen Ole Asbjørn Ness for en bred og uvanlig ærlig samtale om verdensøkonomien, makt, kapitalisme og geopolitikk.

Samtalen tar utgangspunkt i Donald Trumps økonomiske politikk og spørsmålet mange helst unngår: Har Trump – til tross for kaos, utspill og politisk uro – bidratt til økonomisk utvikling som også har gjort Norge rikere?

Andreassen forklarer hvorfor Norge i dag i stor grad lever som en kapitalforvalter, hvordan rå amerikansk kapitalisme har løftet oljefondet, og hvorfor det er vanskelig for norsk offentlighet å erkjenne dette avhengighetsforholdet.

Videre diskuterer de Europas økonomiske stagnasjon, lavteknologiske næringsstruktur og politiske konsekvenser – før samtalen dreier seg mot Kina, Xi Jinping og risikoen som følger av ekstrem maktkonsentrasjon i verdens nest største økonomi.

Temaer i episoden:
– Trump som økonomisk disruptor
– Kina, industri og global maktbalanse
– Hvorfor Europa taper terreng
– Oljefondet, rå kapitalisme og norsk velferd
– Xi Jinping, militæret og risiko for geopolitisk kaos
– Hvorfor Norge bør «passe sitt sytøy» i en farligere verden

En lang, resonerende samtale om penger, makt og realpolitikk – uten moralske skylapper.